{"id":294,"date":"2017-03-18T20:49:11","date_gmt":"2017-03-18T19:49:11","guid":{"rendered":"http:\/\/www.grendel.no\/?page_id=294"},"modified":"2024-01-16T08:29:26","modified_gmt":"2024-01-16T07:29:26","slug":"om-gyldighet-og-ugyldighet-personlighetstesting","status":"publish","type":"page","link":"https:\/\/www.grendel.no\/om-gyldighet-og-ugyldighet-personlighetstesting\/","title":{"rendered":"Om gyldighet og ugyldighet i personlighetstesting"},"content":{"rendered":"\t\t<div data-elementor-type=\"wp-page\" data-elementor-id=\"294\" class=\"elementor elementor-294\" data-elementor-post-type=\"page\">\n\t\t\t\t\t\t<section class=\"elementor-section elementor-top-section elementor-element elementor-element-622af6d7 elementor-section-boxed elementor-section-height-default elementor-section-height-default\" data-id=\"622af6d7\" data-element_type=\"section\">\n\t\t\t\t\t\t<div class=\"elementor-container elementor-column-gap-default\">\n\t\t\t\t\t<div class=\"elementor-column elementor-col-100 elementor-top-column elementor-element elementor-element-1611987f\" data-id=\"1611987f\" data-element_type=\"column\">\n\t\t\t<div class=\"elementor-widget-wrap elementor-element-populated\">\n\t\t\t\t\t\t<div class=\"elementor-element elementor-element-796b1c09 elementor-widget elementor-widget-text-editor\" data-id=\"796b1c09\" data-element_type=\"widget\" data-widget_type=\"text-editor.default\">\n\t\t\t\t<div class=\"elementor-widget-container\">\n\t\t\t\t\t\t\t\t\t<p><a href=\"https:\/\/www.nettavisen.no\/arbeidsliv\/jobbintervju\/personlighet\/pa-jobbjakt-eksperter-peker-pa-hva-du-bor-svare-pa-personlighetstesten\/s\/5-95-1553969\" target=\"_blank\" rel=\"noopener\">Personlighetstester<\/a> blir brukt i stadig flere sammenhenger. Reaksjonene p\u00e5 bruk av slike tester ser ut til \u00e5 ha en tendens til \u00e5 variere mellom blank avvisning og ukritisk godtagelse. Det er naturligvis fornuftig \u00e5 v\u00e6re like skeptisk til personlighetstesting som alt annet. I denne artikkelen kommer jeg ikke desto mindre kommer til \u00e5 argumentere for at det faktisk finnes gode personlighetstester, og at det finnes anvendelsesm\u00e5ter av disse som kan komme b\u00e5de den som tar testene og de som gir testene til gode. Skeptikeren er kanskje mer interessert i f\u00f8lgende problemstillinger, som jeg kommer til \u00e5 belyse i det f\u00f8lgende:<\/p><ul><li>Hvordan kan man skjelne mellom gode og d\u00e5rlige personlighetstester?<\/li><li>Finnes det holdbare, grunnleggende teorier om personlighetsm\u00e5l?<\/li><\/ul><h3>Bakgrunn: Er det personen eller situasjonen som bestemmer en handling?<\/h3><p>Psykologen som vitenskap har lenge befattet seg med m\u00e5ling av menneskelige egenskaper. Denne grenen av psykologien, som befatter seg med m\u00e5lbare forskjeller mellom mennesker kalles differensialpsykologi n\u00e5r den dreier seg om teorier, og psykometri n\u00e5r den dreier seg om metoder. Fra ca. \u00e5rhundreskiftet og fram til ca. 2. verdenskrig var det faktisk nesten utelukkende m\u00e5ling og evaluering av mennesker som amerikanske psykologer drev med \u2013 terapi var stort sett overlatt til psykiatrene.<\/p><p>Det ikke slik at form\u00e5let med den forskningen som foregikk var \u00e5 lage personlighetstester. Form\u00e5let var \u00e5 lage teorier om personlighet, og personlighetstester ble utviklet for \u00e5 teste disse teoriene. Det var dette som viste seg \u00e5 v\u00e6re s\u00e5 vanskelig. Til tross for at f.eks. astrologene hevder \u00e5 kunne dele opp menneskeheten i 12 stjernetegn med bestemte karaktertrekk, lyktes det ikke psykologene \u00e5 finne m\u00e5l p\u00e5 personlighet som kunne fanges i tester. Korrelasjoner mellom testscore og testkriterier var sjelden over 0.3, noe som er altfor lite til \u00e5 konkludere med at det finnes noen kjernepersonlighet som er konstant fra situasjon til situasjon.<\/p><p>Poenget med \u00e5 m\u00e5le personlighet er \u00e5 kunne forutsi noe om hvordan mennesker vil reagere under gitte forutsetninger, dvs. \u00e5 kunne sp\u00e5 om framtida. Dette har vist seg uhyre vanskelig. Faktisk var det gjengs oppfatning blant psykologer fram til begynnelsen av 80-tallet at menneskelig adferd var s\u00e5 kompleks at den ikke lot seg m\u00e5le. \u00c5rsaken ble antatt \u00e5 v\u00e6re at det ikke finnes noen\u00a0<em>kjernepersonlighet<\/em>\u00a0\u2013 det var\u00a0<em>situasjonen<\/em>, ikke\u00a0<em>individet<\/em>, som avgjorde hvordan individet skulle reagere. \u00abPersonlighet\u00bb er en illusjon som skyldes menneskers trang til \u00e5 \u00abse\u00bb flere sammenhenger og mer konsistens enn det faktisk finnes i verden. Siden det er situasjonen, ikke personen, som avgj\u00f8r hvordan vi handler, er det ikke mulig \u00e5 lage personlighetstester.<\/p><p>Men kjenner vi ikke igjen mennesker fra situasjon til situasjon? \u00abOle er seg selv lik,\u00bb sier vi, og med det mener vi at vi synes Ole har en distinkt oppf\u00f8rsel som skiller ham fra andre mennesker og som gj\u00f8r ham til Ole. \u00abNei,\u00bb sa psykologene \u2013 \u00abdu synes du kjenner igjen Ole fordi du bare kjenner ham i et bestemt milj\u00f8 \u2013 arbeid, forening, eller andre aktiviteter. Hadde du truffet ham i flere sammenhenger hadde du sett at han ville v\u00e6re en forskjellig person i hver sammenheng du kjente ham i.\u00bb Det er til en viss grad sant \u2013 i forskjellige milj\u00f8er finnes det forskjellige strenger \u00e5 spille p\u00e5. Vi er ikke fullstendig up\u00e5virket av milj\u00f8et. Det er antagelig ogs\u00e5 riktig at vi \u00abser\u00bb mer konsistens enn hva som faktisk er tilfelle, hva ang\u00e5r b\u00e5de andre menneskers oppf\u00f8rsel og andre ting i livet.<\/p><h4 id=\"54_gjennombruddet_1\">Gjennombruddet<\/h4><p class=\"firstpar\">P\u00e5 begynnelsen av 80-tallet ble det bl\u00e5st nytt liv i personlighetsforsking \u2013 og dermed ogs\u00e5 i personlighetstesting \u2013 fordi to teoretiske gjennombrudd, fra hver sin kant, viste at det faktisk er mulig \u00e5 beskrive personlighet p\u00e5 en slik m\u00e5te at det er mulig \u00e5 komme med gyldige forutsigelser om individers adferd.<\/p><h5 id=\"54_statistisk-aggregeri_1\">Statistisk aggregering<\/h5><p class=\"firstpar\">Tidligere tiders personlighetsforsking hadde beg\u00e5tt en gjennomf\u00f8rt feil: \u00e5 fors\u00f8ke \u00e5 forutsi enkelhendelser. Tenk deg at vi skulle lage en personlighetstest som gikk ut p\u00e5 \u00e5 m\u00e5le tilb\u00f8yelighet til \u00e5 servere pizza. Hvis Ola skulle sl\u00e5 ut p\u00e5 denne testen, skulle Ola forventes \u00e5 servere pizza neste gang han hadde gjester. Men det g\u00e5r an \u00e5 g\u00e5 lei av pizza, \u00e5 mangle noen av ingrediensene som skal til, eller \u00e5 ha lyst til \u00e5 lage noe annet. Pizzaserveringsindeksen var alts\u00e5 basert p\u00e5 en illusjon om smak: det er ikke mulig \u00e5 m\u00e5le tilb\u00f8yelighet til \u00e5 servere pizza.<\/p><p>Joda, viste det seg \u2013 det er ikke mulig \u00e5 predikere hvorvidt Ola vil eller ikke vil servere pizza neste gang han har gjester, men det\u00a0<em>er<\/em>\u00a0mulig \u00e5 vise om han vil servere pizza oftere enn gjennomsnittet av nordmenn n\u00e5r han har gjester. Det er alts\u00e5 ikke mulig \u00e5 forutsi enkeltadferd, men det er mulig \u00e5 forutsi<em>adferdsm\u00f8nstre<\/em>, og det er vanligvis det vi er interessert i. Et slag tennis blir ikke avgjort etter f\u00f8rste serve, fotballkampen varer lengre enn noen f\u00e5 pasninger. Selv om man er best er det mulig \u00e5 komme opp i uheldige situasjoner, det som er viktig i idrettsammenheng er \u00e5 f\u00e5 vist at man klarer \u00e5 v\u00e6re dyktig over tid. I alle andre sammenhenger er det slik at situasjonen av og til overstyrer personligheten \u2013 men i mange sammenhenger vil man se et konsistent m\u00f8nster bare man m\u00e5ler mange nok ganger.<\/p><p>\u00a0<\/p><p>Det har vist seg at flere avgj\u00f8rende forskningsrapporter som konkluderte med at mennesker\u00a0<em>ikke<\/em>\u00a0er konsistente, hadde vist det motsatte dersom de innsamlede dataene hadde v\u00e6rt aggregerte. Det er i grunnen rart at det tok s\u00e5 lang tid \u00e5 oppdage dette.<\/p><h5 id=\"54_leksikalsk-analyse-o_1\">Leksikalsk analyse og De fem store<\/h5><p class=\"firstpar\">Til tross for manglende evne til \u00e5 forutsi adferd med noe synderlig hell, ble det likevel laget hypoteser og teorier om personlighet. Gordon Allport og Raymond Cattell gikk en annen vei enn den rent empiriske \u2013 i steden for \u00e5 predikere adferd, pr\u00f8vde Allport, og senere Cattell p\u00e5 bakgrunn av Allports studier \u2013 \u00e5 finne om det er mulig \u00e5 redusere de adjektivene vi bruker for \u00e5 beskrive menneskelig adferd ned i synonymer. Allport tok utgangspunk i 18000 adjektiver som ble delt opp etter bruksm\u00e5ter, slik at det ble mulig \u00e5 se et m\u00f8nster i hvordan mennesker beskriver hverandre. Cattell analysert de personlighetstrekkbeskrivende adjektivene for\u00a0<em>egnethet<\/em>, og endte opp med ca. 4000 adjektiver som mennesker i testgrupper skulle bruke for \u00e5 beskrive mennesker som de kjente. Han brukte faktoranalyse p\u00e5 dataene, dvs. at han brukte en teoretisk formel for \u00e5 vise hvilke adjektiver som opptr\u00e5dde sammen og dermed kunne sies \u00e5 v\u00e6re mer eller mindre synonyme. Dette skjedde p\u00e5 1930- og 40-tallet, og krevde enorm datakraft etter datidas teknologi.<\/p><p class=\"firstpar\">\u00a0Cattell fant 16 personlighetstrekk, og mente dermed \u00e5 kunne si at mennesker beskriver hverandre etter seksten forskjellige grupper av karakteristikker \u2013 men ikke et ord om hvor disse karakteristikkene kom fra eller om de var konsistente. P\u00e5 bakgrunn av dette resultatet lanserte han den etter hvert klassiske personlighetstesten\u00a0<em>Cattells 16PF<\/em>, som fortsatt blir brukt i mange land, inkludert Norge. Cattell var kanskje f\u00f8rst ute, men seinere forsking har reist tvil om resultatene hans. Det viser seg i hvert fall, vil mange hevde, at dataene hans ikke ga grunnlag for mer enn\u00a0<em>fem<\/em>\u00a0trekk. John Norman fant ogs\u00e5 fem trekk i 1961, men lot v\u00e6re \u00e5 g\u00e5 videre med resultatene fordi han ble overbevist om at trekkene ikke var stabile og derfor ikke kunne brukes til stort.<\/p><p>I 1981 ble fire forskere enige om at dersom man s\u00e5 p\u00e5 den litteraturen som fantes, kan man redusere trekkbeskrivende adjektiver til fem grupper. I den f\u00f8lgende tabellen har jeg gjengitt hva hver at disse gruppene vanligvis kalles p\u00e5 norsk og engelsk. Det er vanskelig \u00e5 bli helt enig om hva disse gruppene\u00a0<em>faktisk<\/em>beskriver, s\u00e5 det er ikke fullstendig samsvar mellom de ordene som brukes p\u00e5 norsk og de ordene som brukes p\u00e5 engelsk. Enkelte betydningsfulle forskere bruker andre navn enn de jeg har brukt her.<\/p><table border=\"0\"><tbody><tr><td>Styrke<\/td><td>Extraversion<\/td><\/tr><tr><td>Varme<\/td><td>Agreeableness<\/td><\/tr><tr><td>Kontroll<\/td><td>Conscientiousness<\/td><\/tr><tr><td>F\u00f8lelsemessig Stabilitet<\/td><td>Emotional Stability<\/td><\/tr><tr><td>\u00c5penhet<\/td><td>Openness to Ideas<\/td><\/tr><\/tbody><\/table><p>Ikke desto mindre: Personlighetstester som m\u00e5ler normal personlighet, dvs. slike som brukes i n\u00e6ringslivet og i andre sammenhenger for \u00e5 m\u00e5le egnethet til arbeid eller samarbeid, m\u00e5ler et eller flere av disse trekkene. Den kanskje mest kjente personlighetstesten, MBTI, antas \u00e5 m\u00e5le fire av disse trekkene (det utelatte trekket er f\u00f8lelsesmessig stabilitet) (Costa &amp; McCrae, 1989).<\/p><p>De fem trekkene beskriver, kort fortalt:<\/p><p><strong>Styrke<\/strong>\u00a0omfatter slike trekk som s\u00f8ken ut i verden, energiskhet, taletrengthet, alt som har med \u00e5 gj\u00f8re seg bemerket. Mennesker som har h\u00f8yt utslag p\u00e5 denne faktoren blir gjerne oppfattet som utadvendte, mens de som har lavt utslag gjerne blir oppfattet som innadvendte, selv om det er litt misvisende. Mennesker som scorer h\u00f8yt p\u00e5 styrke fors\u00f8ker \u00e5 sette seg ambisi\u00f8se m\u00e5l og \u00e5 gjennomf\u00f8re dem, og scorer gjennomsnittlig litt h\u00f8yere p\u00e5 IQ-tester enn de som har lav score. De snakker f\u00f8rst i forsamlinger og brenner ikke inne med id\u00e9ene sine. Mennesker som scorer lavt p\u00e5 styrke bruker gjerne lenger tid p\u00e5 \u00e5 forberede svarene sine, og kan som resultat av dette av og til levere bedre resultater enn de som scorer h\u00f8yt.<\/p><p><strong>Varme<\/strong>\u00a0omfatter slike trekk som sosial omsorg og empati, men ogs\u00e5 tilb\u00f8yelighet til \u00e5 v\u00e6re godtroende. Varme mennesker har lettere enn andre for \u00e5 la seg distrahere av at det er andre mennesker til stede. Mennesker som scorer h\u00f8yt p\u00e5 varme er gode \u00e5 ha i alle sammenhenger hvor det er viktig \u00e5 ta vare p\u00e5 mennesker og menneskelige relasjoner \u2013 de kan bl.a. fungere som katalysaterer for fastl\u00e5ste diskusjoner i arbeidssammenheng. Mennesker som scorer lavt p\u00e5 varme har lettere for \u00e5 ta og gjennomf\u00f8re upopul\u00e6re avgj\u00f8relser og er ofte sta, p\u00e5 godt og vondt. Mennesker som scorer h\u00f8yt p\u00e5 varme har st\u00f8rre tilb\u00f8yelighet enn andre til \u00e5 overdrive effekten av behandling.<\/p><p>Emosjonell intelligens som vi har h\u00f8rt s\u00e5 mye om i det siste er antagelig en kombinasjon av styrke og varme. Leary (1957) samt Moxnes og Engvik (1973\/1974) viste at mennesker som scorer h\u00f8yt p\u00e5 begge deler har god selvinnsikt og blir sett p\u00e5 som sympatiske.<\/p><p><strong>Kontroll<\/strong>\u00a0omfatter slike trekk som ryddighet og p\u00e5litelighet. Mennesker som scorer h\u00f8yt p\u00e5 denne faktoren er slike som blir ferdige med ting. Sammen med IQ er dette den faktoren som best predikerer kvalitet i arbeidsutf\u00f8relse. Mennesker som scorer h\u00f8yt p\u00e5 kontroll kan ha en tendens til konformitet, men de f\u00e5r ting gjort. Mennesker som scorer lavt p\u00e5 kontroll er ofte uortodokse og kreative.<\/p><p><strong>F\u00f8lelsesmessig stabilitet<\/strong>\u00a0omfatter slike trekk som engstelse og forsiktighet. Mennesker som scorer h\u00f8yt p\u00e5 f\u00f8lelsesmessig stabilitet har \u00abis i magen\u00bb, og kan holde hodet kaldt til glede for seg selv og til nytte for andre, og t\u00f8r \u00e5 ta sjanser. Mennesker som scorer lavt p\u00e5 f\u00f8lelsesmessig stabilitet er engstelige, nerv\u00f8se og forsiktige, og er gode \u00e5 ha i enhver sammenheng hvor man ikke f\u00e5r v\u00e6rt n\u00f8ye nok.<\/p><p><strong>\u00c5penhet for ideer<\/strong>\u00a0omfatter slike trekk som intellekt, \u00e5penhet og toleranse. Mennesker som har h\u00f8y score p\u00e5 \u00e5penhet for ideer fremst\u00e5r som oppfinnsomme, kultiverte og fleksible. Det er gjerne de som er teoretikerne i arbeidssammenheng. Mennesker som scorer lavt p\u00e5 \u00e5penhet for ideer er gjerne praktisk anlagt, og sp\u00f8r etter praktisk nytte. N\u00e5r det oppst\u00e5r konflikter i arbeidslivet, og disse har utgangspunkt i forskjeller i perosnlighet, er det gjerne denne faktoren som skiller de stridende parter. Det er antagelig ogs\u00e5 denne faktoren det er viktigst at mennesker i et parforhold scorer likt p\u00e5.<\/p><p>Disse fem faktorene har f\u00e5tt tilnavnet De fem store (The Big Five) fordi de antas \u00e5 omfatte fem store personlighetstrekk-kategorier som tilsammen dekker mesteparten av det som trengs for \u00e5 beskrive en person.<\/p><h5 id=\"54_testkvalitet-%e2%80%_1\">Testkvalitet \u2013 hvordan kan man skjelne en god test fra en d\u00e5rlig test?<\/h5><p class=\"firstpar\">Det er alts\u00e5 slik at det finnes i alle fall \u00e9n modell for personlighet som er empirisk og teoretisk validert, og som er mulig \u00e5 bruke som utgangspunkt for personlighetstester. At jeg har nevnt den her skyldes f\u00f8rst og fremst at det stort sett er denne modellen som blir brukt innen moderne personlighetsforsking, men ogs\u00e5 for \u00e5 gi et enkelt eksempel p\u00e5 en modell for personlighet.<\/p><h5 id=\"54_relevans_1\">Relevans<\/h5><p class=\"firstpar\">Det finnes heller ingen fasitsvar for personlighetstester, annet enn at i de fleste sammenhenger b\u00f8r\u00a0<em>kontroll<\/em>\u00a0v\u00e6re h\u00f8y. Det er ikke slik at alle gode tester\u00a0<em>m\u00e5\u00a0<\/em>forholde seg til de fem store \u2013 i enkelte sammenhenger er det bare deler av de fem store som gir interessant informasjon om hvordan en arbeidss\u00f8ler vil passe til oppgaven vedkommende skal gj\u00f8re. Det er\u00a0<em>lett<\/em>\u00a0\u2013 i alle fall i teorien \u2013 \u00e5 lage en personlighetstest, det er mye vanskeligere \u00e5 lage en arbeidsprosessanalyse som viser hvilken profil eller hvilke profiler som er \u00f8nskelig. Det finnes ingen fasit for hvordan dette skal gj\u00f8res, annet enn at i en arbeidsgruppe er det en fordel om s\u00e5 mange profiler som mulig er representert. Forskjellige teoretikere, f.eks. Belbin (1992), har tanker om hvordan disse forskjellene b\u00f8r v\u00e6re.<\/p><h5 id=\"54_normering_1\">Normering<\/h5><p class=\"firstpar\">Det er ikke slik (som mange tror) at det blir antatt at det finnes prototypiske eksempler p\u00e5 personligheter, og at man kan lage tester som viser disse. I steden bruker man en prosess som kalles\u00a0<em>normering<\/em>, som kort fortalt g\u00e5r ut p\u00e5 at testen blir pr\u00f8vet ut p\u00e5 en gruppe vilk\u00e5rlig valgte mennesker, og ser hvordan svarene fordeler seg hos dem. S\u00e5 blir svarfordelingen fra denne gruppen normalisert, slik at fordelingen f\u00e5r en bestemt median og et bestemt standardavvik. N\u00e5r noen seinere tar testen viser alts\u00e5 resultatet hvor man st\u00e5r i forhold til testgruppa.<\/p><p class=\"firstpar\">\u00a0Dette betyr at personlighetstester m\u00e5 normeres p\u00e5 nytt n\u00e5r de blir oversatt til et nytt spr\u00e5k. Den \u00abbillige\u00bb m\u00e5ten er \u00e5 oversette testen ord for ord og s\u00e5 normere den p\u00e5 nytt, men dette er ofte ikke bra nok fordi forskjeller i nyanser kan gi store utslag selv i en samvittighetsfullt utf\u00f8rt oversettelse. Ideelt sett kan man beholde den teoretiske\u00a0<em>modellen<\/em>\u00a0som en test er basert p\u00e5, men testen som s\u00e5dan m\u00e5 lages p\u00e5 nytt.<\/p><h5 id=\"54_validitet_1\">Validitet<\/h5><p class=\"firstpar\">Det er ikke uten videre gitt at en test m\u00e5ler det den skal m\u00e5le (s\u00e6rig ikke etter at den er oversatt fra et annet spr\u00e5k). En tommestokk m\u00e5ler lengde opptil etpar meter, men den er ikke god til \u00e5 m\u00e5le hvor gammel noen er \u2013 det\u00a0<em>er<\/em>\u00a0en korrelasjon mellom alder og h\u00f8yde, men den er lav og den g\u00e5r mot 0 n\u00e5r alderen er over ca. 16 eller h\u00f8yden er over ca. 1\u00bd meter.<\/p><p>En test valideres for \u00e5 vise eller forbedre<\/p><ul><li>intern konsistens i sp\u00f8rsm\u00e5lene (intern validitet)<\/li><li>sammenhengen mellom sp\u00f8rsm\u00e5lene og variablene som skal m\u00e5les (ekstern validitet)<\/li><li>om testen forutsier det den er ment \u00e5 fortusi (kriterievaliditet)<\/li><\/ul><p>Validitet er ikke noe enkelt begrep. Det omfatter forskjellige tiln\u00e6rminger og metoder som er noks\u00e5 unike for denne type testing. Det er f\u00e5 tall som kan gies som resultat av en validering, men tall som b\u00f8r oppgis er<\/p><p><strong>Chronbachs alfa<\/strong>\u00a0som er et tall mellom 0 og 1. Det b\u00f8r v\u00e6re over 0.8. Det viser i hvor stor grad sp\u00f8rsm\u00e5l som er ment \u00e5 m\u00e5le samme begrep, faktisk gj\u00f8r det.<\/p><p><strong>Prediktiv validitet<\/strong>\u00a0som oppgis som et tall mellom 0 og 1. Det b\u00f8r v\u00e6re over 0.8, eller i hvert fall ikke stort lavere. Det viser hvor n\u00f8yaktig testen m\u00e5ler det den skal forutsi.<\/p><p><strong>Kriterievaliditet<\/strong>\u00a0som ogs\u00e5 oppgis som et tall mellom 0 og 1. Det uttrykker forholdet mellom hvilket resultat testen gir og hva den skal m\u00e5le. Kriterievaliditet kan v\u00e6re et tvilsomt begrep fordi det ikke alltid er mulig \u00e5 m\u00e5le kriteriet n\u00f8yaktig. I noen sammenhenger (men ikke alle) kan man regne ut rimelig n\u00f8yaktig hvor sikker man kan v\u00e6re p\u00e5 at man har et godt m\u00e5l p\u00e5 kriteriet. I andre tilfeller er det ikke noen tvil.<\/p><p>Personlighetsm\u00e5ling og personlighetsmodellering er sv\u00e6rt vanskelig \u00e5 sette seg inn i. Hele faget hviler p\u00e5 statistiske analyser av empiriske observasjoner. Selv om matematikken som ligger bak vanligvis er forholdsvis enkel krever metodene ofte et uvant tankesett.<\/p>\t\t\t\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t<\/div>\n\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t<\/section>\n\t\t<div class=\"elementor-element elementor-element-d82d69b e-flex e-con-boxed e-con e-parent\" data-id=\"d82d69b\" data-element_type=\"container\">\n\t\t\t\t\t<div class=\"e-con-inner\">\n\t\t\t\t<div class=\"elementor-element elementor-element-f998b63 elementor-widget elementor-widget-image\" data-id=\"f998b63\" data-element_type=\"widget\" data-widget_type=\"image.default\">\n\t\t\t\t<div class=\"elementor-widget-container\">\n\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t<figure class=\"wp-caption\">\n\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t<a href=\"http:\/\/www.grendel.no\/wp-content\/uploads\/sites\/7\/2024\/01\/DALL\u00b7E-2024-01-16-08.06.13-A-conceptual-and-engaging-illustration-representing-the-theme-of-personality-testing-and-the-complexities-involved-in-measuring-human-personality.-The.png\" data-elementor-open-lightbox=\"yes\" data-elementor-lightbox-title=\"Om gyldighet og ugyldighet i personlighetstesting\" data-elementor-lightbox-description=\"Om gyldighet og ugyldighet i personlighetstesting\" data-e-action-hash=\"#elementor-action%3Aaction%3Dlightbox%26settings%3DeyJpZCI6MTE4MzgsInVybCI6Imh0dHBzOlwvXC93d3cuZ3JlbmRlbC5ub1wvd3AtY29udGVudFwvdXBsb2Fkc1wvc2l0ZXNcLzdcLzIwMjRcLzAxXC9EQUxMXHUwMGI3RS0yMDI0LTAxLTE2LTA4LjA2LjEzLUEtY29uY2VwdHVhbC1hbmQtZW5nYWdpbmctaWxsdXN0cmF0aW9uLXJlcHJlc2VudGluZy10aGUtdGhlbWUtb2YtcGVyc29uYWxpdHktdGVzdGluZy1hbmQtdGhlLWNvbXBsZXhpdGllcy1pbnZvbHZlZC1pbi1tZWFzdXJpbmctaHVtYW4tcGVyc29uYWxpdHkuLVRoZS5wbmcifQ%3D%3D\">\n\t\t\t\t\t\t\t<img fetchpriority=\"high\" decoding=\"async\" width=\"1792\" height=\"1024\" src=\"https:\/\/www.grendel.no\/wp-content\/uploads\/sites\/7\/2024\/01\/DALL\u00b7E-2024-01-16-08.06.13-A-conceptual-and-engaging-illustration-representing-the-theme-of-personality-testing-and-the-complexities-involved-in-measuring-human-personality.-The.png\" class=\"attachment-full size-full wp-image-11838\" alt=\"Om gyldighet og ugyldighet i personlighetstesting, ved DALL-E 3\" srcset=\"https:\/\/www.grendel.no\/wp-content\/uploads\/sites\/7\/2024\/01\/DALL\u00b7E-2024-01-16-08.06.13-A-conceptual-and-engaging-illustration-representing-the-theme-of-personality-testing-and-the-complexities-involved-in-measuring-human-personality.-The.png 1792w, https:\/\/www.grendel.no\/wp-content\/uploads\/sites\/7\/2024\/01\/DALL\u00b7E-2024-01-16-08.06.13-A-conceptual-and-engaging-illustration-representing-the-theme-of-personality-testing-and-the-complexities-involved-in-measuring-human-personality.-The-300x171.png 300w, https:\/\/www.grendel.no\/wp-content\/uploads\/sites\/7\/2024\/01\/DALL\u00b7E-2024-01-16-08.06.13-A-conceptual-and-engaging-illustration-representing-the-theme-of-personality-testing-and-the-complexities-involved-in-measuring-human-personality.-The-1024x585.png 1024w, https:\/\/www.grendel.no\/wp-content\/uploads\/sites\/7\/2024\/01\/DALL\u00b7E-2024-01-16-08.06.13-A-conceptual-and-engaging-illustration-representing-the-theme-of-personality-testing-and-the-complexities-involved-in-measuring-human-personality.-The-768x439.png 768w, https:\/\/www.grendel.no\/wp-content\/uploads\/sites\/7\/2024\/01\/DALL\u00b7E-2024-01-16-08.06.13-A-conceptual-and-engaging-illustration-representing-the-theme-of-personality-testing-and-the-complexities-involved-in-measuring-human-personality.-The-1536x878.png 1536w, https:\/\/www.grendel.no\/wp-content\/uploads\/sites\/7\/2024\/01\/DALL\u00b7E-2024-01-16-08.06.13-A-conceptual-and-engaging-illustration-representing-the-theme-of-personality-testing-and-the-complexities-involved-in-measuring-human-personality.-The-18x10.png 18w, https:\/\/www.grendel.no\/wp-content\/uploads\/sites\/7\/2024\/01\/DALL\u00b7E-2024-01-16-08.06.13-A-conceptual-and-engaging-illustration-representing-the-theme-of-personality-testing-and-the-complexities-involved-in-measuring-human-personality.-The-1320x754.png 1320w, https:\/\/www.grendel.no\/wp-content\/uploads\/sites\/7\/2024\/01\/DALL\u00b7E-2024-01-16-08.06.13-A-conceptual-and-engaging-illustration-representing-the-theme-of-personality-testing-and-the-complexities-involved-in-measuring-human-personality.-The-150x86.png 150w\" sizes=\"(max-width: 1792px) 100vw, 1792px\" \/>\t\t\t\t\t\t\t\t<\/a>\n\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t<figcaption class=\"widget-image-caption wp-caption-text\">Om gyldighet og ugyldighet i personlighetstesting<\/figcaption>\n\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t<\/figure>\n\t\t\t\t\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t<\/div>\n\t\t","protected":false},"excerpt":{"rendered":"<p>Personlighetstester blir brukt i stadig flere sammenhenger. Reaksjonene p\u00e5 bruk av slike tester ser ut til \u00e5 ha en tendens til \u00e5 variere mellom blank avvisning og ukritisk godtagelse. Det er naturligvis fornuftig \u00e5 v\u00e6re like skeptisk til personlighetstesting som alt annet. I denne artikkelen kommer jeg ikke desto mindre kommer til \u00e5 argumentere for [&hellip;]<\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":0,"parent":0,"menu_order":0,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","template":"","meta":{"_acf_changed":false,"footnotes":""},"class_list":["post-294","page","type-page","status-publish","hentry"],"rankMath":{"parentDomain":"www.grendel.no","noFollowDomains":[],"noFollowExcludeDomains":[],"noFollowExternalLinks":false,"featuredImageNotice":"The featured image should be at least 200 by 200 pixels to be picked up by Facebook and other social media sites.","pluginReviewed":false,"postSettings":{"linkSuggestions":true,"useFocusKeyword":false},"frontEndScore":false,"postName":"om-gyldighet-og-ugyldighet-personlighetstesting","permalinkFormat":"https:\/\/www.grendel.no\/%pagename%\/","showLockModifiedDate":true,"assessor":{"focusKeywordLink":"https:\/\/www.grendel.no\/wp-admin\/edit.php?focus_keyword=%focus_keyword%&post_type=%post_type%","hasTOCPlugin":true,"primaryTaxonomy":false,"serpData":{"title":"","description":"Utforsk innvirkningen og betydningen av personlighetstesting i rekrutteringsprosessen. L\u00e6r om gyldighet og ugyldighet i dette informative blogginnlegget.","focusKeywords":"test,personlighetstesting,rekruttering","pillarContent":false,"canonicalUrl":"","breadcrumbTitle":"","advancedRobots":{"max-snippet":"-1","max-video-preview":"-1","max-image-preview":"large"},"facebookTitle":"","facebookDescription":"","facebookImage":"","facebookImageID":"","facebookHasOverlay":false,"facebookImageOverlay":"","facebookAuthor":"","twitterCardType":"","twitterUseFacebook":true,"twitterTitle":"","twitterDescription":"","twitterImage":"","twitterImageID":"","twitterHasOverlay":false,"twitterImageOverlay":"","twitterPlayerUrl":"","twitterPlayerSize":"","twitterPlayerStream":"","twitterPlayerStreamCtype":"","twitterAppDescription":"","twitterAppIphoneName":"","twitterAppIphoneID":"","twitterAppIphoneUrl":"","twitterAppIpadName":"","twitterAppIpadID":"","twitterAppIpadUrl":"","twitterAppGoogleplayName":"","twitterAppGoogleplayID":"","twitterAppGoogleplayUrl":"","twitterAppCountry":"","robots":{"index":true},"twitterAuthor":"rolfmblindgren","primaryTerm":0,"authorName":"Rolf Marvin B\u00f8e Lindgren","titleTemplate":"%title% %sep% %sitename%","descriptionTemplate":"%excerpt%","showScoreFrontend":true,"lockModifiedDate":false},"powerWords":[],"diacritics":{"A":"[\\u0041\\u24B6\\uFF21\\u00C0\\u00C1\\u00C2\\u1EA6\\u1EA4\\u1EAA\\u1EA8\\u00C3\\u0100\\u0102\\u1EB0\\u1EAE\\u1EB4\\u1EB2\\u0226\\u01E0\\u00C4\\u01DE\\u1EA2\\u00C5\\u01FA\\u01CD\\u0200\\u0202\\u1EA0\\u1EAC\\u1EB6\\u1E00\\u0104\\u023A\\u2C6F]","AA":"[\\uA732]","AE":"[\\u00C6\\u01FC\\u01E2]","AO":"[\\uA734]","AU":"[\\uA736]","AV":"[\\uA738\\uA73A]","AY":"[\\uA73C]","B":"[\\u0042\\u24B7\\uFF22\\u1E02\\u1E04\\u1E06\\u0243\\u0182\\u0181]","C":"[\\u0043\\u24B8\\uFF23\\u0106\\u0108\\u010A\\u010C\\u00C7\\u1E08\\u0187\\u023B\\uA73E]","D":"[\\u0044\\u24B9\\uFF24\\u1E0A\\u010E\\u1E0C\\u1E10\\u1E12\\u1E0E\\u0110\\u018B\\u018A\\u0189\\uA779]","DZ":"[\\u01F1\\u01C4]","Dz":"[\\u01F2\\u01C5]","E":"[\\u0045\\u24BA\\uFF25\\u00C8\\u00C9\\u00CA\\u1EC0\\u1EBE\\u1EC4\\u1EC2\\u1EBC\\u0112\\u1E14\\u1E16\\u0114\\u0116\\u00CB\\u1EBA\\u011A\\u0204\\u0206\\u1EB8\\u1EC6\\u0228\\u1E1C\\u0118\\u1E18\\u1E1A\\u0190\\u018E]","F":"[\\u0046\\u24BB\\uFF26\\u1E1E\\u0191\\uA77B]","G":"[\\u0047\\u24BC\\uFF27\\u01F4\\u011C\\u1E20\\u011E\\u0120\\u01E6\\u0122\\u01E4\\u0193\\uA7A0\\uA77D\\uA77E]","H":"[\\u0048\\u24BD\\uFF28\\u0124\\u1E22\\u1E26\\u021E\\u1E24\\u1E28\\u1E2A\\u0126\\u2C67\\u2C75\\uA78D]","I":"[\\u0049\\u24BE\\uFF29\\u00CC\\u00CD\\u00CE\\u0128\\u012A\\u012C\\u0130\\u00CF\\u1E2E\\u1EC8\\u01CF\\u0208\\u020A\\u1ECA\\u012E\\u1E2C\\u0197]","J":"[\\u004A\\u24BF\\uFF2A\\u0134\\u0248]","K":"[\\u004B\\u24C0\\uFF2B\\u1E30\\u01E8\\u1E32\\u0136\\u1E34\\u0198\\u2C69\\uA740\\uA742\\uA744\\uA7A2]","L":"[\\u004C\\u24C1\\uFF2C\\u013F\\u0139\\u013D\\u1E36\\u1E38\\u013B\\u1E3C\\u1E3A\\u0141\\u023D\\u2C62\\u2C60\\uA748\\uA746\\uA780]","LJ":"[\\u01C7]","Lj":"[\\u01C8]","M":"[\\u004D\\u24C2\\uFF2D\\u1E3E\\u1E40\\u1E42\\u2C6E\\u019C]","N":"[\\u004E\\u24C3\\uFF2E\\u01F8\\u0143\\u00D1\\u1E44\\u0147\\u1E46\\u0145\\u1E4A\\u1E48\\u0220\\u019D\\uA790\\uA7A4]","NJ":"[\\u01CA]","Nj":"[\\u01CB]","O":"[\\u004F\\u24C4\\uFF2F\\u00D2\\u00D3\\u00D4\\u1ED2\\u1ED0\\u1ED6\\u1ED4\\u00D5\\u1E4C\\u022C\\u1E4E\\u014C\\u1E50\\u1E52\\u014E\\u022E\\u0230\\u00D6\\u022A\\u1ECE\\u0150\\u01D1\\u020C\\u020E\\u01A0\\u1EDC\\u1EDA\\u1EE0\\u1EDE\\u1EE2\\u1ECC\\u1ED8\\u01EA\\u01EC\\u00D8\\u01FE\\u0186\\u019F\\uA74A\\uA74C]","OI":"[\\u01A2]","OO":"[\\uA74E]","OU":"[\\u0222]","P":"[\\u0050\\u24C5\\uFF30\\u1E54\\u1E56\\u01A4\\u2C63\\uA750\\uA752\\uA754]","Q":"[\\u0051\\u24C6\\uFF31\\uA756\\uA758\\u024A]","R":"[\\u0052\\u24C7\\uFF32\\u0154\\u1E58\\u0158\\u0210\\u0212\\u1E5A\\u1E5C\\u0156\\u1E5E\\u024C\\u2C64\\uA75A\\uA7A6\\uA782]","S":"[\\u0053\\u24C8\\uFF33\\u1E9E\\u015A\\u1E64\\u015C\\u1E60\\u0160\\u1E66\\u1E62\\u1E68\\u0218\\u015E\\u2C7E\\uA7A8\\uA784]","T":"[\\u0054\\u24C9\\uFF34\\u1E6A\\u0164\\u1E6C\\u021A\\u0162\\u1E70\\u1E6E\\u0166\\u01AC\\u01AE\\u023E\\uA786]","TZ":"[\\uA728]","U":"[\\u0055\\u24CA\\uFF35\\u00D9\\u00DA\\u00DB\\u0168\\u1E78\\u016A\\u1E7A\\u016C\\u00DC\\u01DB\\u01D7\\u01D5\\u01D9\\u1EE6\\u016E\\u0170\\u01D3\\u0214\\u0216\\u01AF\\u1EEA\\u1EE8\\u1EEE\\u1EEC\\u1EF0\\u1EE4\\u1E72\\u0172\\u1E76\\u1E74\\u0244]","V":"[\\u0056\\u24CB\\uFF36\\u1E7C\\u1E7E\\u01B2\\uA75E\\u0245]","VY":"[\\uA760]","W":"[\\u0057\\u24CC\\uFF37\\u1E80\\u1E82\\u0174\\u1E86\\u1E84\\u1E88\\u2C72]","X":"[\\u0058\\u24CD\\uFF38\\u1E8A\\u1E8C]","Y":"[\\u0059\\u24CE\\uFF39\\u1EF2\\u00DD\\u0176\\u1EF8\\u0232\\u1E8E\\u0178\\u1EF6\\u1EF4\\u01B3\\u024E\\u1EFE]","Z":"[\\u005A\\u24CF\\uFF3A\\u0179\\u1E90\\u017B\\u017D\\u1E92\\u1E94\\u01B5\\u0224\\u2C7F\\u2C6B\\uA762]","a":"[\\u0061\\u24D0\\uFF41\\u1E9A\\u00E0\\u00E1\\u00E2\\u1EA7\\u1EA5\\u1EAB\\u1EA9\\u00E3\\u0101\\u0103\\u1EB1\\u1EAF\\u1EB5\\u1EB3\\u0227\\u01E1\\u00E4\\u01DF\\u1EA3\\u00E5\\u01FB\\u01CE\\u0201\\u0203\\u1EA1\\u1EAD\\u1EB7\\u1E01\\u0105\\u2C65\\u0250]","aa":"[\\uA733]","ae":"[\\u00E6\\u01FD\\u01E3]","ao":"[\\uA735]","au":"[\\uA737]","av":"[\\uA739\\uA73B]","ay":"[\\uA73D]","b":"[\\u0062\\u24D1\\uFF42\\u1E03\\u1E05\\u1E07\\u0180\\u0183\\u0253]","c":"[\\u0063\\u24D2\\uFF43\\u0107\\u0109\\u010B\\u010D\\u00E7\\u1E09\\u0188\\u023C\\uA73F\\u2184]","d":"[\\u0064\\u24D3\\uFF44\\u1E0B\\u010F\\u1E0D\\u1E11\\u1E13\\u1E0F\\u0111\\u018C\\u0256\\u0257\\uA77A]","dz":"[\\u01F3\\u01C6]","e":"[\\u0065\\u24D4\\uFF45\\u00E8\\u00E9\\u00EA\\u1EC1\\u1EBF\\u1EC5\\u1EC3\\u1EBD\\u0113\\u1E15\\u1E17\\u0115\\u0117\\u00EB\\u1EBB\\u011B\\u0205\\u0207\\u1EB9\\u1EC7\\u0229\\u1E1D\\u0119\\u1E19\\u1E1B\\u0247\\u025B\\u01DD]","f":"[\\u0066\\u24D5\\uFF46\\u1E1F\\u0192\\uA77C]","g":"[\\u0067\\u24D6\\uFF47\\u01F5\\u011D\\u1E21\\u011F\\u0121\\u01E7\\u0123\\u01E5\\u0260\\uA7A1\\u1D79\\uA77F]","h":"[\\u0068\\u24D7\\uFF48\\u0125\\u1E23\\u1E27\\u021F\\u1E25\\u1E29\\u1E2B\\u1E96\\u0127\\u2C68\\u2C76\\u0265]","hv":"[\\u0195]","i":"[\\u0069\\u24D8\\uFF49\\u00EC\\u00ED\\u00EE\\u0129\\u012B\\u012D\\u00EF\\u1E2F\\u1EC9\\u01D0\\u0209\\u020B\\u1ECB\\u012F\\u1E2D\\u0268\\u0131]","j":"[\\u006A\\u24D9\\uFF4A\\u0135\\u01F0\\u0249]","k":"[\\u006B\\u24DA\\uFF4B\\u1E31\\u01E9\\u1E33\\u0137\\u1E35\\u0199\\u2C6A\\uA741\\uA743\\uA745\\uA7A3]","l":"[\\u006C\\u24DB\\uFF4C\\u0140\\u013A\\u013E\\u1E37\\u1E39\\u013C\\u1E3D\\u1E3B\\u017F\\u0142\\u019A\\u026B\\u2C61\\uA749\\uA781\\uA747]","lj":"[\\u01C9]","m":"[\\u006D\\u24DC\\uFF4D\\u1E3F\\u1E41\\u1E43\\u0271\\u026F]","n":"[\\u006E\\u24DD\\uFF4E\\u01F9\\u0144\\u00F1\\u1E45\\u0148\\u1E47\\u0146\\u1E4B\\u1E49\\u019E\\u0272\\u0149\\uA791\\uA7A5]","nj":"[\\u01CC]","o":"[\\u006F\\u24DE\\uFF4F\\u00F2\\u00F3\\u00F4\\u1ED3\\u1ED1\\u1ED7\\u1ED5\\u00F5\\u1E4D\\u022D\\u1E4F\\u014D\\u1E51\\u1E53\\u014F\\u022F\\u0231\\u00F6\\u022B\\u1ECF\\u0151\\u01D2\\u020D\\u020F\\u01A1\\u1EDD\\u1EDB\\u1EE1\\u1EDF\\u1EE3\\u1ECD\\u1ED9\\u01EB\\u01ED\\u00F8\\u01FF\\u0254\\uA74B\\uA74D\\u0275]","oi":"[\\u01A3]","ou":"[\\u0223]","oo":"[\\uA74F]","p":"[\\u0070\\u24DF\\uFF50\\u1E55\\u1E57\\u01A5\\u1D7D\\uA751\\uA753\\uA755]","q":"[\\u0071\\u24E0\\uFF51\\u024B\\uA757\\uA759]","r":"[\\u0072\\u24E1\\uFF52\\u0155\\u1E59\\u0159\\u0211\\u0213\\u1E5B\\u1E5D\\u0157\\u1E5F\\u024D\\u027D\\uA75B\\uA7A7\\uA783]","s":"[\\u0073\\u24E2\\uFF53\\u015B\\u1E65\\u015D\\u1E61\\u0161\\u1E67\\u1E63\\u1E69\\u0219\\u015F\\u023F\\uA7A9\\uA785\\u1E9B]","ss":"[\\u00DF]","t":"[\\u0074\\u24E3\\uFF54\\u1E6B\\u1E97\\u0165\\u1E6D\\u021B\\u0163\\u1E71\\u1E6F\\u0167\\u01AD\\u0288\\u2C66\\uA787]","tz":"[\\uA729]","u":"[\\u0075\\u24E4\\uFF55\\u00F9\\u00FA\\u00FB\\u0169\\u1E79\\u016B\\u1E7B\\u016D\\u00FC\\u01DC\\u01D8\\u01D6\\u01DA\\u1EE7\\u016F\\u0171\\u01D4\\u0215\\u0217\\u01B0\\u1EEB\\u1EE9\\u1EEF\\u1EED\\u1EF1\\u1EE5\\u1E73\\u0173\\u1E77\\u1E75\\u0289]","v":"[\\u0076\\u24E5\\uFF56\\u1E7D\\u1E7F\\u028B\\uA75F\\u028C]","vy":"[\\uA761]","w":"[\\u0077\\u24E6\\uFF57\\u1E81\\u1E83\\u0175\\u1E87\\u1E85\\u1E98\\u1E89\\u2C73]","x":"[\\u0078\\u24E7\\uFF58\\u1E8B\\u1E8D]","y":"[\\u0079\\u24E8\\uFF59\\u1EF3\\u00FD\\u0177\\u1EF9\\u0233\\u1E8F\\u00FF\\u1EF7\\u1E99\\u1EF5\\u01B4\\u024F\\u1EFF]","z":"[\\u007A\\u24E9\\uFF5A\\u017A\\u1E91\\u017C\\u017E\\u1E93\\u1E95\\u01B6\\u0225\\u0240\\u2C6C\\uA763]"},"researchesTests":["contentHasTOC","contentHasShortParagraphs","contentHasAssets","keywordInTitle","keywordInMetaDescription","keywordInPermalink","keywordIn10Percent","keywordInContent","keywordInSubheadings","keywordInImageAlt","keywordDensity","keywordNotUsed","lengthContent","lengthPermalink","linksHasInternal","linksHasExternals","linksNotAllExternals","titleStartWithKeyword","titleSentiment","titleHasPowerWords","titleHasNumber","hasContentAI"],"hasRedirection":false,"hasBreadcrumb":false},"homeUrl":"https:\/\/www.grendel.no","objectID":294,"objectType":"post","locale":"nb","localeFull":"nb_NO","overlayImages":{"play":{"name":"Play icon","url":"https:\/\/www.grendel.no\/wp-content\/plugins\/seo-by-rank-math\/assets\/admin\/img\/icon-play.png","path":"\/home\/vds\/www\/blog.grendel.no\/wp-content\/plugins\/seo-by-rank-math\/assets\/admin\/img\/icon-play.png","position":"middle_center"},"gif":{"name":"GIF icon","url":"https:\/\/www.grendel.no\/wp-content\/plugins\/seo-by-rank-math\/assets\/admin\/img\/icon-gif.png","path":"\/home\/vds\/www\/blog.grendel.no\/wp-content\/plugins\/seo-by-rank-math\/assets\/admin\/img\/icon-gif.png","position":"middle_center"}},"defautOgImage":"https:\/\/www.grendel.no\/wp-content\/plugins\/seo-by-rank-math\/assets\/admin\/img\/social-placeholder.jpg","customPermalinks":true,"isUserRegistered":true,"autoSuggestKeywords":true,"connectSiteUrl":"https:\/\/rankmath.com\/auth?site=https%3A%2F%2Fwww.grendel.no&r=https%3A%2F%2Fwww.grendel.no%2Fwp-json%2Fwp%2Fv2%2Fpages%2F294%2F%3Fnonce%3D7aa0303fb8&pro=1","maxTags":100,"trendsIcon":"<svg viewBox=\"0 0 610 610\"><path d=\"M18.85,446,174.32,290.48l58.08,58.08L76.93,504a14.54,14.54,0,0,1-20.55,0L18.83,466.48a14.54,14.54,0,0,1,0-20.55Z\" style=\"fill:#4285f4\"\/><path d=\"M242.65,242.66,377.59,377.6l-47.75,47.75a14.54,14.54,0,0,1-20.55,0L174.37,290.43l47.75-47.75A14.52,14.52,0,0,1,242.65,242.66Z\" style=\"fill:#ea4335\"\/><polygon points=\"319.53 319.53 479.26 159.8 537.34 217.88 377.61 377.62 319.53 319.53\" style=\"fill:#fabb05\"\/><path d=\"M594.26,262.73V118.61h0a16.94,16.94,0,0,0-16.94-16.94H433.2a16.94,16.94,0,0,0-12,28.92L565.34,274.71h0a16.94,16.94,0,0,0,28.92-12Z\" style=\"fill:#34a853\"\/><rect width=\"610\" height=\"610\" style=\"fill:none\"\/><\/svg>","showScore":true,"siteFavIcon":"https:\/\/www.grendel.no\/wp-content\/uploads\/sites\/7\/2016\/07\/cropped-yinyang250x-32x32.png","canUser":{"general":false,"advanced":false,"snippet":false,"social":false,"analysis":false,"analytics":false,"content_ai":false},"isPro":true,"is_front_page":false,"trendsUpgradeLink":"https:\/\/rankmath.com\/pricing\/?utm_source=Plugin&utm_medium=CE%20General%20Tab%20Trends&utm_campaign=WP","trendsUpgradeLabel":"Upgrade","trendsPreviewImage":"https:\/\/www.grendel.no\/wp-content\/plugins\/seo-by-rank-math\/assets\/admin\/img\/trends-preview.jpg","currentEditor":false,"homepageData":{"assessor":{"powerWords":[],"diacritics":true,"researchesTests":["contentHasTOC","contentHasShortParagraphs","contentHasAssets","keywordInTitle","keywordInMetaDescription","keywordInPermalink","keywordIn10Percent","keywordInContent","keywordInSubheadings","keywordInImageAlt","keywordDensity","keywordNotUsed","lengthContent","lengthPermalink","linksHasInternal","linksHasExternals","linksNotAllExternals","titleStartWithKeyword","titleSentiment","titleHasPowerWords","titleHasNumber","hasContentAI"],"hasBreadcrumb":false,"serpData":{"title":"%sitename% %page% %sep% %sitedesc%","description":"","titleTemplate":"%sitename% %page% %sep% %sitedesc%","descriptionTemplate":"","focusKeywords":"","breadcrumbTitle":"Home","robots":{"index":true},"advancedRobots":{"max-snippet":"-1","max-video-preview":"-1","max-image-preview":"large"},"facebookTitle":"","facebookDescription":"","facebookImage":"","facebookImageID":""}}},"isAnalyticsConnected":true,"tocTitle":"Table of Contents","tocExcludeHeadings":[],"listStyle":"ul"},"acf":[],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.grendel.no\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/294","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.grendel.no\/wp-json\/wp\/v2\/pages"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.grendel.no\/wp-json\/wp\/v2\/types\/page"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.grendel.no\/wp-json\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.grendel.no\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=294"}],"version-history":[{"count":14,"href":"https:\/\/www.grendel.no\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/294\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":11849,"href":"https:\/\/www.grendel.no\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/294\/revisions\/11849"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.grendel.no\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=294"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}