Etter å ha sett på de programmene som har gått til nå, er jeg ikke lenger så nervøs som jeg var. Jeg er jo ganske skeptisk og avvisende i programmet, og tror ikke riktig på dette. Jeg regnet med at ca. 50% ville ha betydelig bedring – ved ren flaks, ved at de tok seg sammen på andre måter, ved at de ikke ønsket å være negative offentlig overfor mannen som har vært så hyggelig mot dem. Så jeg er faktisk litt forbauset over at raten av helbredelse har vært så dårlig som den har vært. Så langt har, såvidt jeg kan se, Uldal ikke klart å kurere noen for noe som helst.
Som vi blant annet ser i rapporten fra Betania Malvik, vet vi at det ikke er uvanlig at mennesker påstår at de er blitt bedre etter behandling enn de faktisk ble. Mange faktorer bidrar til dette. Lojalitet, ønske om å gi noe tilbake til noen som har ofret mye tid på dem, etc.
Som vi har nevnt flere ganger før: Bankingen på akupunkturpunktene er ikke det som får TFT til å virke. Det som får TFT til å virke, er likhetene med eksponeringsterapi og systematisk desensitivisering der hvor Uldal bruker det, og likhetene med løsningsfokusert terapi der hvor Uldal bruker dét. Det er i grunnen underlig at Uldal ikke bruker mer tid på å forklare bakgrunnen for TFT – altså hvorfor han mener denne bankingen skal hjelpe.