Vi blir stresset fordi vi blir født inn i en verden som ikke ligner på den vi er laget for. Vi er laget for å overleve på savannen i Afrika for hundretusenvis av år siden.

Nå vet vi ikke så mye om hvordan det var å leve på savannen i Afrika for 100 000 år siden, men vi kan anta litt på bakgrunn av hvordan vi er bygget opp. Vi kan f.eks. anta at farer vanligvis var kortvarige og ofte dødelige, og at det var dårlig med mat. Dette kan vi utlede fra hvordan sentralnervesystemet vårt er bygget opp.

Sentralnervesystemet regulerer mangt og meget. Det regulerer blant annet hvordan vi reagerer på trusler og farer. For dette formålet kan vi si at det er bygget opp i to avdelinger (egentlig tre, men det ser vi stort på her): Det sympatiske (sympaticus på fint) og det parasympatiske (parasympaticus på fint).

Sympaticus regulerer hvordan vi reagerer på farer og trusler – og hvordan vi reagerer når vi møter mennesker. Hvis vi værer fare, gjør vi oss klare for å sloss, fryse eller stikke av. Det blir satt i gang prosesser, og disse prosessene kan vi bl.a. føle som endringer i puls og pust, og oppleve som frykt.

Parasympaticus regulerer avslapning, innhenting og gjenoppbygging av kroppen og er aktiv når vi ikke opplever noen trusler, og det bør jo være mesteparten av tida..

Det kroppen vår er laget for, er at farlige situasjoner ikke skal vare lenge. Når sympaticus er aktivert, blir parasympaticus slått av, og omvendt. Hva skjer da dersom kroppen opplever at vi er under angrep hele tida? Jo, da får ikke parasympaticus gjort jobben skikkelig fordi sympaticus er aktivert hele tida.

Vi får ikke gjenoppbygget oss dersom kroppen hele tida tror den er under angrep. Vi får ikke sove – eller vi sover uten å bli uthvilt. Fordøyelsen svikter – vi legger på oss eller vi spiser ikke. Konsentrasjon og hukommelse svikter.

De signalene som kroppen reagerer på og som gjør at den tror den er under angrep, er ikke slike signaler som vi forstår intellektuelt. Derfor hjelper det ikke bare å tenke at det ikke er noen gode grunner til å være stresset. Kroppen må fortelles dette på andre måter. Det er dette terapeuten hjelper til med. En av metodene er mindfulness.