Etter over 250 utredninger av høybegavelse, mange besøk på skoler og hos foreldre, og ikke minst deltatt på konferanser, samtalt med andre fagfolk og satt oss inn i litteraturen, har vi fått variert og solid kompetanse innen veiledning og rådgivning til skoler og foreldre.

Det vi vet fra vitenskapelige studier, er at de fleste barn som skårer høyt på intelligenstester (vanligvis WISC) klarer seg bra. Det vi støter på, er unntakene. Mange av dem har fått rolle som problembarn. Mange av dem har diagnoser, og mange av dem har ikke den diagnosen de skulle ha hatt. Det vi særlig har sett, er dette:

Hvor utrolig det enn kan høres, er det underdiagnostisering av det som populært kalles ADHD, og som i helsevesenet kalles forstyrrelse av aktivitet og oppmerksomhet. Det stemmer at barn som ikke skulle ha hatt denne diagnosen av og til får den, men det er svært vanlig at barn som burde ha fått diagnosen, heller blir avfeid som bråkmakere, eller at foreldrene får skylden.

Det som populært kalles Asperger, og som er en av diagnosene under gjennomgripende utviklingsforstyrrelser, later til å være overdiagnostisert. Ofte ser vi at høybegavede barn som utvikler strategier for å få være i fred, eller som får sære interesser, feilaktig får Asperger-diagnose.

Synsforstyrrelser er utbredt. Det er en del sjeldne synsforstyrrelser, særlig problemer med samsyn, som gir symptomer som kan ligne på ADHD. Vi har oppdaget pussig mye av dette.

Barn er mennesker, og som mennesker har de personlighet. Enkelte barn har rett og slett en personlighet som ikke passer godt med skolen.  I utgangspunktet er høybegavede barn tilpasningsdyktige, men enkelte av dem utvikler strategier for å håndtere skolehverdagen på måter som skaper problemer både for dem selv og for andre.

Av og til blir det konflikt mellom lærere og foreldre. Vi har god erfaring med å løse opp i slike konflikter.

Vi bidrar med alt fra telefonsamtaler til observasjon i skole, utarbeidelse av IOP-er, og kursing av foreldre og lærere.