Tre år med WISC-testing av presumptivt begavede barn: Ei oppsummering

Som det har vært avdekket i en rekke sammenhenger i det siste, sliter mange begavede barn på skolen, muligens (og spør du meg, sannsynligvis) fordi skolen ikke gir disse barna et tilbud som passer for dem. Årsakene til dette vil jeg diskutere andre steder. Her vil jeg se litt på påstanden om hvorvidt barna som sliter faktisk er begavede, eller om det er noe foreldrene bare tror.

Grendel har nå tilbudt WISC-testing av presumptivt begavede barn i tre år, og vi har så langt testet 49. WISC er den intelligenstesten som PPT (Pedagogisk-Psykologisk Tjeneste) tilbyr ved utredning av barn. PPTs oppgave er egentlig (muligens ikke uttrykt slik men i praksis slik) å utrede barn med lærevansker – ikke barn som rent generelt har problemer i skolen. Men PPT er en slags psykologisk/pedagogisk sparringpartner for skolen rent generelt, derfor vil foreldre av og til ha reelt behov for tjenester fra PPT selv om barna ikke har lærevansker, men f.eks. sosiale problemer eller emosjonelle problemer.

Av og til vil skolen nekte henvisning til PPT. Grunnene kan være gode, dårlige, eller ikke-eksisterende. Vanligvis snakker man om at man ikke vil belaste et allerede sprengt PPT, eller at PPT ikke er relevant fordi barna ikke har lærevansker. Da kan foreldre henvende seg til PPT og selv be om utredning. Dette vil erfaringsmessig ikke skolen like, men det er en vurdering foreldrene må ta.

Men til saken: Hva viser resultatene?

Nå ønsker jeg ikke å si noe spesifikt om hvert enkelt barn, i og med at det er så få av dem at det er lett å kjenne seg igjen. Så jeg skal ikke gå i detaljer. Men her er oppsummert hva jeg har funnet:

68% av barna er mellom 7 1/2 og 12 1/2. Fordelingene er litt skjeve – selv om det er en topp rundt 123, så er det flere som skårer over dette enn under. 

  gjennomsnitt median min max standardavvik
Alder 10.36 10 6 19 2.58
Verbal forståelsesindeks 117.62 116 84 154 17.43
Perseptuell resonneringsindeks 123.79 125 98 149 12.8
Arbeidsminneindeks 102.49 103 76 127 11.84
Prosesseringshastighet 100.45 100 77 123 12.13
Fullskala-IQ 113.51 112 92 136 11.35
General Ability Index 123.3 120 101 153 14.1

Det mest interessante spørsmålet er kanskje: Hvor mange kvalifiserte til Mensa?

14, eller ca. 30%.

Hvor mange skårer over 125, som sies å være grensa for høybegavet?

19, eller ca. 40%.

Hvor mange skårer over 115, som sies å være grensa for begavet?

30, eller ca 64%.

Da jeg begynte med dette, fikk jeg høre at jeg måtte regne med å bli nedrendt av foreldre som håpet at barna deres var små Einsteiner. Så har ikke vært tilfelle. Alle skårer over snittet, om ikke totalt, så i hvert fall på deltestene. Alle skårer høyt på noe, og mange skårer høyt på det meste.  Hvilket leder meg til at jeg føler ikke å ha fått forkastet en hypoteste jeg hadde da jeg begynte med dette:

De fleste foreldre ønsker et barn med gjennomsnittlig IQ med potensiale for å vinne OL på ski.

3 thoughts on “Tre år med WISC-testing av presumptivt begavede barn: Ei oppsummering

  1. Dette er veldig interessant, men jeg skulle veldig gjerne hatt mer informasjon, og gjerne også en konklusjon.

    Hvordan er disse barna valgt ut? Er dette alle de som har lærevansker, eller de som har lærevansker og som har blitt sendt til deg fordi foreldrene tror de er begavet? Eller bare de som foreldrene tror er begavet?

    Trekker *du* av dette tallmaterialet den konklusjon at begavede barn i mange tilfeller får problemer på skolen nettopp fordi de er begavet?

  2. Det er ikke mulig å trekke noen konklusjoner direkte ut fra dette (eller noe annet) tallmateriale, men for å si noe om utvalg:

    Foreldrene er stort sett tipset om meg via Lykkelige Barn, som er en forening for foreldre som har barn som sliter på skolen pga. høy intelligens.

    Normalt er det slik at barn som sliter på skolen og hvor det er mistanke om lærevansker, kan barna henvises til PPT som da foretar en utredning hvor WISC er en del av pakka.

    Problemet med dette er at de høybegavede ofte presterer i hvert fall gjennomsnittlig. Siden det i så fall neppe er snakk om lærevansker, får de ikke henvisning til en WISC som kunne vist at de er særbegavet.

    Videre er det gjerne slik at skole og PPT tviler på at barna faktisk er høybegavede. De er bare rappkjefta bråkmakere.

    Foreldrene som kommer til meg er ofte i tvil om dette er det rette. De blir overrasket selv når de oppdager at mistankene deres stemmer. Av og til er det mer sannsynlig at det faktisk dreier seg om ADHD eller noe annet, av og til høybegavelse _og_ ADHD.

    At begavede barn får problemer på skolen *fordi* de er begavet er godt dokumentert. Det er slik at svært mange elever er begavet uten at de får problemer, så de som kommer til meg er et utvalg. Det er noe mer med dem enn bare det at de er begavet.

    Riktig hva vet jeg ikke ennå, men noen tanker har jeg.

  3. Cliffhanger… Vi venter…..Utålmodig… :)

    Mange interessante tema du tar opp på bloggen her.

    Egentlig er vinklinga de det som er mest interessant.

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *