Lærere og IQ: Too cool for school?

Jarle Møen, Kjell Gunnar Salvanes & Helge Sandvig Thorsen, alle såvidt jeg forstår ved NHH og noen sogar professorer, har regnet ut at intelligensen til lærerne har gått ned de siste mange år1. En tidlig utgave av artikkelen deres, som var linket til fra diverse steder, sa ikke så mye om hvilke konsekvenser nedgangen har, litt fordi de ikke er ferdig med artikkelen ennå og kanskje også litt fordi det ikke er fokus for dem. Men jeg er interessert i det. Så her er litt om det.

Ifølge Jarle Møen (personlig kommunikasjon), er IQ-skårene forflyttet fra 73. til 62. prosentil for lærere født henholdsvis på 30-tallet og 70-tallet. Tilsvarende tall for lektorer er fra 80. til 70. prosentil. Vi slår opp i de hellige tabeller (hvis du lurer på hvorfor vi må slå opp i tabeller og ikke bare kan regne ut, så kan du prøve å integrere normalfordelingsfunksjonen analytisk og se hvor lett det er) og finner

IQ 1930 1970
Lektorer 112 108
Lærere 109 105

Spørsmål: Hvis denne nedgangen er sann (og det hintes da til at den skyldes dårligere arbeidsvilkår for lærere), hvilke konsekvenser har den for undervisninga i skolen?

Hvis alt annet er likt, og det kan vi regne med når det er så mye som 66355 lærere i skolen, kan vi si en god del om hvilke konsekvenser dette har.

Det dreier seg altså om en nedgang i IQ-skår på 1/3 standardavvik. Det er ikke så veldig mye i avstand. Problemet, sånn som jeg erfarer det, er at folk tror at

  • Hvis gjennomsnittet er 105, da har alle 105.
  • IQ er ikke viktig fordi det er så mye annet som er viktig.

Intelligens er ikke viktig fordi det er så mye annet som er viktig.

Vel, hva er det som rent faktisk går ned når intelligens går ned?

Evne til å formidle, for eksempel.

Vi har alle vært utsatt for læreren som kunne mye men ikke kunne lære fra seg. Problemet er at intelligens faktisk omfatter evne til å lære fra seg. Læreren som ble oppfattet som for teoretisk til å kunne undervise var faktisk neppe det. Å kunne forklare andre slik at de skjønner det omfattes av relasjonskompetanse, men det er intelligens som skiller de som kan forklare fra de som ikke kan forklare. For å forklare stoff må man a) forstå stoffet b) forstå hvordan man formidler det. Dette har ikke med evne til empati å gjøre, men går mer eller mindre direkte på de egenskapene som dekkes under samlebegrepet intelligens. Omformulert:

Det hjelper ikke hvor mye relasjonskompetanse du har hvis du ikke klarer å lære fra deg. Bortsett fra at det stemmer ikke: Evne til å lære fra seg henger sterkt sammen med intelligens, og er samtidig et element i relasjonskompetanse.

Evne til å være fleksibel.

En av de viktigste praktiske konsekvensene av høy intelligens er evne til å se mange løsninger på en gang, og å velge relativt utvunget mellom dem. En lærer som skårer lavt på IQ-tester vil normalt opptre mindre fleksibelt overfor elever, både som gruppe og som individer, en en som skårer høyere. Vil vi ha lærere som ikke raskt tar avgjørelser når elever slåss? Mobber hverandre? Har spesielle behov?

Evne til å være fleksibel henger sterkt sammen med intelligens, og er samtidig et element i relasjonskompetanse.

Hvis gjennomstnittet er  105, da har alle 105

Hvis gjennomstnittet er 105, da skårer lærere både over og under.

Hvis intelligens hos lærere er normalfordelt, da er vi virkelig ille ute – halvparten av lærerne skårer da under 105, og svært mange langt under. Jeg vil ikke regne på dette, fordi dette ikke er normalfordelt: Lærere er ei utvalgt gruppe, og selv om det er lett å komme inn på lærerhøgskolen, kommer ikke hvem som helst inn. Men med et snitt på 105, er det helt klart at det er en god del lærere der ute som er påtagelig mindre oppvakte enn ganske mange av elevene sine. Slike lærere vil ikke få respekt hos store deler av elevene.

Evne til å få respekt hos elevene henger sterkt sammen med intelligens, og er samtidig et element i relasjonskompetanse.

Det er ikke slik at intelligens og relasjonskompetanse er to separate egenskaper. De henger nøye sammen, mye nøyere enn folk skulle tro.

En lærer uttalte i anledning debatten at lærerens hverdag er så kompleks og fasettert at intelligens ikke er nødvendig. Noe som er det samme som å si at intelligens er så nødvendig for en lærer at intelligens ikke er nødvendig.

Nedgangen til gjenomsnittlig intelligens på 105 hos lærere er en katastrofe som er skjedd og som må gjøres noe med .

Referanser

1Salvanes, Møen & Thorsen (2012) Har kvaliteten på lærere falt over tid? 

16 thoughts on “Lærere og IQ: Too cool for school?

  1. Uten å ha noe kilde, mener jeg å ha hørt at mennesker med nogenlunde lik intelligens kommuniserer bedre; og kommunikasjon er viktig i en undervisningssituasjon.

    Mange mener også at læringen er veldig effektiv når elever lærer hverandre innhold (selv om elevenes IQ kanskje er lavere enn lærerens).

    Kan det være at lærerens intelligens nærmere gjennomsnittet til elevene faktisk bedrer læringen?

    Er det tilfelle at svært intelligente lærere, kanskje ikke er de beste formidlerene? Jeg vet ikke…

    Jeg er ikke noe ekspert på området (det er vel du). Men synes du trekker litt raske slutninger som ikke er helt åpenbare for meg som leser.

  2. Det er derfor vi lærer og derfor vi setter oss inn i vitenskap: For å komme oss lenger enn til det helt åpenbare.

    Ledere bør normalt ikke være mye mer intelligente enn de som skal ledes, av en hel rekke grunner inkludert de du nevner. Men ledelse i næringslivet og lærergjerningen er to svært forskjellige ting. Lærere skal lære å lære fra seg til et vidt spekter av mennesker.

  3. Jeg følger deg helt til det siste skillet du trekker, Rolf. Hvorfor er det greit om jeg har en leder som er mindre smart enn meg, men ikke en lærer?

    Jeg tenker at begge deler har utfordringer, men det at smarte barn trener på å formidle komplekse ideer til mennesker av alle slag ser jeg på positivt for deres sosial kompetanse.

    Har møtt en del barn – og voksne – som har blitt svært arrogante pga. tidlige erfaringer – og jeg må skynde meg å si at jeg ikke regner deg som en av dem ;) – og selv om jeg langt fra har empiri som styrker dette så tror jeg noe av årsaken ligger i foreldre som hausser opp deres intelligens.

  4. Jeg håper jeg ikke har sagt at ledere bør være mindre intelligente enn de som skal ledes. Tvert i mot, de skal være mer intelligente, men ikke mye mer intelligente – vanligvis.

  5. Såvidt meg bekjent er det jo faktisk gjort en del forskning på hva som gjør lærere effektiv. Metaanalysen "Visible learning" er kjempegod. Det viser seg å ha svært liten sammenheng med for eksempel lærerens karakterer eller hvorvidt læreren har bachelor eller master. Der burde det være en korrelasjon dersom IQ faktisk er viktig hos en lærer. Det blir i grunn litt mye teori og hypotesemakeri, men lite empiri. Er det gjort noe forskning som ser på sammenhengen mellom IQ og jobbytelse hos lærere? Det er for øvrig flere studier som viser viktigheten av pedagogiske evner. Folk trenger ikke mer enn et par sekunders video, uten lyd, av en lærer i aksjon, for å si om læreren er god eller dårlig, med rimelig god treffsikkerhet. (Ambady og Rosenthal.) Jeg anbefaler veldig denne fine artikkelen av Malcolm Gladwell: http://www.gladwell.com/2008/2008_12_15_a_teacher

  6. Det er lav korrelasjon mellom IQ og karakterer, og mellom IQ og utdannelse. Dette kommer blant annet av at karakterer har lav begrepsvaliditet, de måler ikke det de skal måle. En god lærer med dårlige karakterer skårer antagelig bra på IQ-tester.

    IQ er en såpass universell prediktor på leveringsdyktighet at det er lite grunn til å tro at læreryrket er noe unntak.

  7. "The validity of IQ as a predictor of job performance is above zero for all work studied to date, but varies with the type of job and across different studies, ranging from 0.2 to 0.6." sier Wikipedia, og referer til "Validity and utility of alternative predictors of job performance"-studien. Hvor ligger læreryrket i dette landskapet? Det er rimelig stor forskjell på å forklare 4 % av variasjonen og 36 %… Det jeg har sett tyder på at korrelasjonen er nærmere 0,2 enn 0,6 – men vi vet tydeligvis ikke, fordi det ikke er forsket på. Det vi imidlertid vet, er at pedagogikken og utdanningspsykologien er spekket av anti-intuitive funn. Inntil du kan slå i bordet med noe håndfast, forholder jeg meg svært skeptisk til dine hypoteser.

  8. Hunter & Schmidt har mange fine artikler, den du nevner er en av dem.

    Den har mange artige tabeller, men den som i utgangspunktet er mest interessant for denne diskusjonen er tabell 1, kognitive egenskaper som prediktor for forskjellige slags jobbutøvelse.

    Her listes det opp

    Manager .53
    Clerk .54
    Salesperson .61
    Protective professions worker .42
    Service worker .48
    Trades and crafts worker .46
    Elementary industrial worker .37
    Vehicle operator .28
    Sales clerk .27

    Jeg vil tro lærer er nærmere salesperson, clerk og manager enn sales clerk. Men det er mer, og det er det alle overser. Alle tenker på hva én lærer trenger i hverdagen. Men her gjelder de store talls lov.

    Validiteten ved en vanlig seleksjonsmetode (cv, intervju, referanse) er aldri over 0.2 ,og forklarer 4% av variansen. Validiteten av IQ-testing er aldri under 0.27, det gir 7% forklart varians og altså 3% forklart varians mer.

    Hvis vi antar at det er forskjell på middelmådige og gode lærere, og utallige anekdoter forteller at det er et hav av forskjell, vil ei økning i validitet på beskjedne 0.7, når vi ganger den med 65000 lærerstillinger og et for meg ukjent antall søkere til hver stilling, og alle elevene de virker inn på – det blir ganske mye. For fullstendig argumentasjon, se http://www.ukeavisenledelse.no/meninger/blogg_led….

    Det er dog helt absurd å tro at undervisning ikke krever større intellektuelle ferdigheter enn det det gjør å sitte i kassa på Rimi, så intellekt forklarer mer varians enn som så. Så uansett om det ikke er snakk om særlig stor gevinst pr. individ, blir det mye når man summerer det.

    Hvilket igjen vil si dette: Intelligensesting som del av seleksjon av lærere er så billig og så raskt, og gir så stor samlet gevinst, at det helt sikkert lønner seg å bruke intelligenstesting som et av kriteriene for å finne ut hvem som bør være lærer, og hvem som vil gjøre mindre skade ved å f.eks. kjøre trikk,

    QED.

  9. Hvorfor skrev du ikke det med en gang? Dette var atskillig mer overbevisende saker, Rolf. Spesielt den høye korrelasjonen for salgspersoner er slående. Skal sies at korrelasjonen mellom IQ og utdanning var betydelig lavere enn jeg hadde trodd også. PIQ nesten nede i 0.2, men VIQ nesten oppe i 0.5. Er korrelasjonene høyere for PIQ på lavere skoletrinn? Det tallet jeg har vært hyppigst borti er vel at IQ forklarer omtrent 25 % av variasjonen i skoleprestasjoner.

    I alle tilfeller viser studier på sammenhengen mellom utdannelse og jobbytelse at forskjeller i forståelse av stoffet mellom lærere ikke forklarer forskjeller i hvor mye de lærer bort. Unntaket er matematikk. IQ har neppe spesielt stor effekt gjennom denne kanalen, altså.

    Når det gjelder dette med IQ-testing i alskens sammenhenger… Du har vel sagt at alle burde bruke det, så og si, og kommet med estimater på hvor mye staten kunne spart om de brukte ved ansettelser. Problemet fundamentalt er jo at intelligens er en begrenset ressurs – vi snakker om et nullsumsspill. Flere intelligente i offentlig sektor betyr færre intelligente i privat. Da burde man vel eventuelt bestemme seg for noen spesielt viktige yrker, og så prøve å få inn flere intelligente der? Da kan man alltids argumentere for at læreryrket bør prioriteres. Selv ønsker jeg at lærere skal selekteres ikke på grunnlag av karakterer eller IQ, men heller på grunnlag av hva de presterer foran en klasse. Problemet er at vi ikke vet hvem som vil bli gode lærere før vi har sett dem i den situasjonen hvor de skal prestere. Man kunne da for eksempel se for seg en kraftig lønnsøkning og en trainee-ordning, med en innledende seleksjonsprosess som muligens kunne tatt i bruk for eksempel intelligenstester. Den andre seleksjonsprosessen kunne så vært i klasserommet. På slutten av prosessen hadde kanskje noe sånt som 2/3 søkere blitt utelukket. Da hadde vi endelig funnet effektiv utelukking av dårlige lærere, hevet statusen til yrket, og dramatisk økt lærerkvaliteten, og dermed undervisningskvaliteten.

    Ut over dette er forskningen som er gjort på innstilling til intelligens veldig overbevisende i retning av at det er skadelig å se på intelligens som noe satt og iboende. Vi ønsker ikke noe IQ-samfunn hvor IQ tas opp i alle mulige sammenhenger, og hvor et slikt syn er utbredt. Dette er en viktig grunn til at jeg mener IQ-tester ved jobbsøking bør begrenses. Det spiller i så henseende liten rolle at det faktisk fungerer.

  10. I all hast,

    beklager at jeg ikke på forhånd informerte grundig nok om at jeg faktisk vet hva jeg snakker om.

    Vi vet ganske mye om hvor treffsikre forskjellige seleksjonsmetoder er, så det er fort gjort å regne ut kost/nytte av å bruke observasjon i klasserom som prediktor kontra formell evne-, ferdighets- og personlighetstesting. Ut fra hva som finnes av forskning, vil jeg tro at det mest effektive er å gjøre en ordentlig, formell jobbanalyse, og så sette opp seleksjon som et testbatteri. Observasjon av utøvere av yrket er i mange sammenhenger den mest treffsikre metoden, men den er kostbar.

    Skal man gi samtlige søkere til ei lærerstilling tre måneders prøveansettelse? Det ville vært den mest treffsikre metoden, men den koster, som alle forstår, for mye. Et grundig testbatteri ville vært best dersom man tenker kost/nytte, og dersom det gjøres riktig.

    Det høres enkelt ut å si at hva læreren presterer i et klasserom bør være grunnlag for seleksjon heller enn IQ. Det er en så stor sammenheng mellom prestasjon og IQ, at jo mer man vet om krav til jobb og lærerens IQ, jo mindre trenger man å se av læreren i klasserommet. Og betrakt følgende: Hvis læreren skal måles på hva elevene presterer av resultater, vil det ta år å evaluere en bestemt lærer, fordi vi må vente til elevene har vært i jobb noen år før vi vet hvor flink læreren var, for karakterer er dårligere prediktorer for jobbprestasjon enn IQ, så er du skeptisk til IQ må du være enda mer skeptisk til karakterer.

    Det du foreslår er at læreryrket bør være vernet arbeidsplass. Det kolliderer ganske sterkt med mine verdier.

  11. Nåvel, hvor mye av denne forskningen er faktisk gjort på lærere? Det er selvsagt mye evidens fra andre yrker, men har du noe konkret forskning å peke på fra læreryrket? Hvis ikke bør vi være varsomme.

    Det hadde vært meget lovende å se på for eksempel IQ, planmessighet og utadvendthet. Likevel synes jeg altså at det er rimelig å uttrykke en viss usikkerhet ved hvor gode predikatorer for jobbytelse de ville være for læreryrket, når det faktisk ikke er gjort konkrete studier.

    Det hadde vært meget interessant med kost/nytte-analyse av ulike seleksjonsmetoder for læreryrket, og da mistenker jeg grundig seleksjon vil være konstnadseffektivt. Vi vet at gode lærere er nøkkelen til en bedre skole. Dårlige lærere koster det norske samfunnet milliarder på milliarder. Gladwell skriver: "If you rank the countries of the world in terms of the academic performance of their schoolchildren, the U.S. is just below average, half a standard deviation below a clump of relatively high-performing countries like Canada and Belgium. According to Hanushek, the U.S. could close that gap simply by replacing the bottom six per cent to ten per cent of public-school teachers with teachers of average quality." Ingen av de tradisjonelle forslagene jeg har sett vil hjelpe spesielt, som for eksempel videreutdanning og den slags. Bare ideer dette. Gladwell skriver blant annet om hvordan en slik metodikk er blitt brukt suksessfullt for å finne gode økonomiske rådgivere i den artikkelen jeg lenket til. (Den første fasen av seleksjonsprosessen brukte for øvrig mål på planmessighet, som jeg vet du ville likt.) Selvsagt må det tilpasses læreryrket noe, og detaljer utarbeides, men jeg mener det sannsynligvis ville vært et stort skritt i riktig retning.

    Når det gjelder stillingsvern: En rimelig grad av dette er viktig. Vi vet jobbsikkerhet gjør folk lykkeligere. Sannsynligvis burde en stor (ikke urimelig å tenke 10 %) andel av dagens lærere vært sparket fordi de har for dårlige pedagogiske evner. Vel, hvor oppnåelig er dette? Og det vil selvsagt ha en enorm menneskelig pris. Da er det bedre at vi gjør seleksjonsprosessen skikkelig, og luker ut de som ikke har egnede menneskelige evner før de har tatt en lang utdanning eller etter at de har fått seg en jobb.

  12. Leser litt nå. Det nærmeste jeg har funnet noe om jobbytelse hos lærere og IQ i litteraturen er i denne studien: http://www0.gsb.columbia.edu/faculty/jrockoff/pap… " Respondents’ self-reported SAT math and verbal scores are also not significantly related to
    teacher effectiveness." Svake saker, men det illustrerer hvorfor man bør være skeptisk når det ikke spesifikt er studert for denne yrkesgruppen. At målet hadde et minimum av validitet så man dog gjennom følgende: "Scores on the math
    knowledge for teaching exam were positively correlated with self-reported math SAT (r=0.46),
    verbal SAT (r=0.38), cognitive ability (r=0.49) and the (inverse) Barron’s selectivity rating of
    undergraduate institution (r=0.34). "

  13. vi må alltid være varsomme. men læreryrket består av en mengde ting som har likhetstrekk med vanlige yrker: opplæring (jo smartere gjennomsnittlsærerern er, desto billigere er det å utdanne dem), administrasjon og produksjon (planlegging av året og retting av prøver og slikt), og sosial interaksjon med elevene, og annet som jeg sikkert har glemt eller ikke har oversikt over. riktignok har jeg et års erfaring som lærervikar på østkanten, men antar det er mer.

    nå gjorde Dagbladet en analyse etter fattig (les: ingen) evne i sommer, og der kom det fram (uten at Dagbladet så det) at svært lite av det vi anser som gode eksterne prediktorer sier noe om hva slags karakterer elevene får.

    Se: http://skepsis.no/blog/?p=5958 Jeg husker ikke om jeg la ut hva som skjedde da jeg kontrollerte for utdanningsnivå i kommunen (hentet data fra SSB og la inn i regnearket): Generelt utdanningsnivå i kommunen, som reflekterer intelligensnivå i kommunen, forklarte dobbelt så mye som resten av variablene tilsammen, såvidt jeg husker.

    Effektivitet hos lærere er altså en funksjon blant annet av intelligensen til elevene. Dette blir neppe tatt særlig stor høyde for i forskningen.

    Dersom skolen hadde tatt i bruk pedagogiske metoder som var basert på vitenskap i stedet for religion og ideologi som nå, hadde vi klart oss bedre med mindre smarte lærere, så lenge de var generelt samvittighetsfulle: Se http://blog.grendel.no/2008/11/22/direct-instruct

    Sjøl tror jeg at mer intelligente lærere hadde vært mer åpne for å bruke vitenskapelig baserte metoder, og at vi hadde fått inn en stor gevinst alt der.

    Dog, alt i alt: Det er liten grunn til å anta at intelligens er uviktig hos lærere, og det er stor grunn til å anta at seleksjon av lærere på intelligens har stor kost/nytteverdi.

    At man skulle beholde en pool av udugelige lærere av hensyn til lærerne stiller jeg meg uforstående til, duger man ikke som lærer får man finne seg en annen jobb med bra stillingsvern. Stillingsvernet bør beskytte en mot dårlige arbeidsforhold og dårlige sjefer, ikke mot en sjøl.

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *