Når sjalusi tar liv

Jeg kom i skade for å kjøpe Dagbladet i dag, tross Dagbladets mange varierte og iherdige forsøk på å fornærme intelligensen min (det er derfor jeg ikke kjøper Dagbladet fast lenger). Men Dagbladet er grei reiselektyre, de gangene avisa inneholder så mye interessant stoff at den ikke er lest ut i kassakøen.  Denne gangen sto det f.eks. mye interessant om Neil Young og Arne Treholt. Men forsida og avisa var dominert av faren som tok livet av kone og tre barn, uten at det sto mer enn at akkurat det hadde skjedd, og en god del om hvordan en rekke mennesker følte det. Det sto med andre ord ingenting interessant om drapet der. Man føler for trærne som gikk med på å produsere de sidene. Kunne de ikke vært brukt til noe meningsfylt?

 

Drap er sjeldent. I Norge er det få drap, drapsmennene (det er vanligvis menn) pleier å kjenne offeret, og det dreier seg vanligvis om forståelige ting: Makt, sinne, hevn. Men hva er motivet bak når en mann tar livet av kone og barn?

Jo, det har å gjøre med at vi er skapt for å sette liv til verden. Menn ønsker å få spredt genene sine så mye som mulig, og kvinner ønsker å ta vare på de mulighetne de får, siden de ikke kan få så mange avkom som en mann kan. Kampen om kvinnenes gunst varierer fra kultur til kultur. I vår relativt bedagelige kultur slåss vi sjelden om damene: Vi kan være trygge på at barna våre vokser opp og får flere barn. Altså lønner det seg, i hvert fall i Norden, å være snill med kone og barn og andre menn, selv potensielle rivaler.

I andre kulturer derimot, er kampen om kvinnene hardere. De som slåss hardes får mest avkom,  både med kone og elskerinner, mens mange risikerer å dø uten avkom. Derfor tar menn i enkelte kulturer svært store sjanser for å få spredd genene sine: Risikoen er høy, men gevinsten er stor. Potensielle rivaler er en reel trussel og, kvinnene foretrekker de sterke og sunne og mektige mennene.

Taper mannen makt, har han tapt alt, inkludert retten til å formere seg. Å beholde andres respekt er maktpåliggende. I Norge er ikke dette viktig. VI har byttet ut ære med kos. Du må begå uhylige skjendigheter her i landet før damene skyr deg. Eller være stygg. Men du kan ikke klandre andre om du er stygg, så stygge menn er ikke farlige.

De instinktene som utløses ved sjalusi, er disse:

1. Frykten for at ens barn ikke er ens egne og at de følgelig er en bortkastet investering.
2. Frykten for å tape ære.

Alt har med økonomi å gjøre: Livet er kort, og mulighetene til å få spredd genene er vanligvis få, dersom man ikke klarer å skape sine egne sjanser. Utro koner og barn som ikke er ens egne reduserer sjansen til å få spredd sine egne gener.

Når en far tar livet av kone og barn og seg selv er ikke dette en naturlig reaksjon: Det er natur på ville veier. Slike handlinger er ikke rasjonelle, mannen har ikke økt mulighetene sine. Men dette ligner på handlinger hvor han hadde økt mulighetene sine. Tapet av kontroll er klart: Kona har funnet ny mann, det kan følgelig være tvil om ungene er hans egne, og om dette er en god investering i tid og energi. Måten han håndterer det på er katastrofal, naturligvis. Kanskje var dette rasjonelt da vi var jegere og samlere på savannen i Afrika for hundre tusen år siden. Det er ikke det nå, og mannens handlinger kan klart kategoriseres som sinnssyke. Men helt uforståelige er de ikke.

 

11 thoughts on “Når sjalusi tar liv

  1. Jeg er litt i tvil om resonnementet. Når vi metaforisk sier at menn og andre hanndyr er opptatt av å spre genene sine, så er jo det ikke nødvendigvis en ‘hensikt’ som er reell på individnivå – særlig ikke hos dyr. Men hensiktsmetaforen kan likevel brukes i darwinistisk sammenheng for å forklare at visse typer adferd over lang tid blir premiert fordi den faktisk fører til spredning av gener. Da er det vesentlig for resonnementet at adferden er genetisk betinget. Dette resonnementet lar seg ikke overføre på kulturelle forhold. For det er vel neppe *genetiske* grunner til at menn fra visse kulturer begår slike handlinger. Og da blir det også vanskelig å forklare det med en ‘hensikt’ om å spre gener, medmindre man faktisk mener at hensikten ikke er metaforisk, men faktisk, og befinner seg på individnivå. Er det særlig sannsynlig? Opplevet sjalusi og truet æresfølelse er vel neppe vanligvis koblet med bevisste ideer om genspredning?

  2. Rart det er så vanskelig å få tak i spermdonorer her til lands. Er ikke norske menn klar over at de må spre genene sine mest mulig?

  3. Verken mennesker eller dyr artikuelerer behovet formering i særlig grad. Det er omtrentlig hos mennesker og ikke der hos dyr. Det er ofte ikke bevisst, men gir seg uttrykk ad omveier.

    Bevissthet er i det hele tatt svært problematisk. Den folkelige ideen om bevisshet er svært problematisk på mange måter. Vi gjør massevis av ting som vi ikke kan forklare hvorfor vi gjør.

    Men forklar hjerne hvorfor det genetisk betingede argumentet ikke lar seg overføre på kulturelle forhold, for det er akkurat det det gjør.

  4. Det har jo å gjøre med alt det som har ført til at kulturen er blitt som den er blitt, og det er ganske mye, og umulig å ha oversikt over. Norden er ganske enestående i historis sammenheng påstås det, at her er det å lyve regnet som atskillig verre enn i mange andre land. Dette har å gjøre med samfunnsmessige forhold.

    Å lyve er noe man slipper unna med dersom man kan være sannferdig blant noen mennesker men lyve for andre. I Norden har vi vært så få at får du rykte som løgnhals, så vil ingen ha med deg å gjøre. Kanskje. Bare et forslag.

    At æresdrap faktisk blir feiret i muslimske miljøer er jeg usikker på om er sant. Husk at æresdrap og blodfeider også forekommer i etnisk kristne miløer.

  5. Nesten all sivilisasjon handler om å få spredning av gener under kontrollerte former. Skam er jo en av grunnverdiene i kristendommen. Å skulle spre genene sine på en så lettvint måte er kanskje litt flaut.

  6. Rolf, Jeg synes dette innlegget virkelig var på trynet. Verken du eller jeg vet noe som helst om hva som har fått denne stakkaren til å gjøre det han gjorde. Å dytte ham inn i en kvasikulturell modell som "forklarer" hvordan menn fungerer i andre kulturer er virkelig for lettvint. Hold deg til testing og tolking av tester. Det er du bedre til.

  7. Zahra al-Azzo (Syria)
    September 2007

    Zahra al-Azzo, 16 years-old, was brutally stabbed to death by her own brother Fayez, in a plan that had been arranged by her family months before. …..

    Fayez turned himself in to the police. Zahra died the following morning in hospital.
    Zahra’s relatives held celebrations in their village after receiving word that she had been killed and their honour restored.
    http://stop-stoning.org/node/18

  8. Joda, Henning, dette vet vi faktisk ganske mye om. Det er en god del forskning på dette der ute, og mer blir det. Les f.eks. Homicide av Daly & Wilson, og senere forskning.

    Om disse tendensene har noe med den aktuelle saken å gjøre, vet vi ikke. Vi kan være temmelig sikre på at de kan ha det.

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *