Hjernevask 1: Harald Eia som populærvitenskapelig formidler

Jeg har sett første episode av Hjernevask og er fornøyd, selv om jeg verken er sosiobiolog eller sosiolog. Jeg er opptatt av formidling av vitenskap, og er fascinert av de som greier å presentere komplekse problemstillinger på en forståelig måte. Helt nederst i dette blogginnlegget er en link til det jeg ønsker Eia klarer å formidle.

Nå vet jeg ikke om Eia er så veldig opptatt av å formidle hvordan ting faktisk henger sammen. Han presenterer funn fra utlandet, og konfronterer norske kjønnsforskere med dem – på en måte som får dem til å fremstå som relativt akterutseilte. Og det virker som om han er mer opptatt av å vise hvor akterutseilte norkse aktører er, enn å formidle vitenskapelig kunnskap. Og kanskje går det ikke an – evolusjonspsykologi er vanskelig. Det omfatter ikke bare matte, det omfatter sånne ting som sannsynlighetsregning, som er omtrent like vanskelig å forstå som kvantemekanikk.

Det er greit at Eia har en agenda og skal vise ei side som mer sympatisk enn den andre, men Jørgen Lorentzens «forskning» har jeg også sett, og jeg er helt enig i at Lorentzen ikke har noe med å kalle andres forskning for gammeldags. Han refererer jo ikke til forskning i rapportene sine – det han driver med er litteraturstudier, og slikt passerer åpenbart på UiO. Cathrine Egeland derimot kjenner jeg ikke, men å påstå at samfunnsfagenes rolle er å utfordre biologiske forklaringsmodeller når hun er totalt blank på hva de går ut på virker noe overambisiøst.

Jeg synes Eia lykkes overmåte i å presentere noen norske forskere som akterutseilte, og han lykkes i konfrontasjonsformen. Jeg er litt mer usikker på om han lykkes som formidler. Det vi får ut av fakta i programmet er vel ikke stort mer enn at det er feil at miljø forklarer all atferd, og likevel finnes det nordmenn med makt som tror dette.

Får vi frihet til å velge, så velger vi som vi vil, og da velger vi etter interesser, og de er ikke jevnt fordelt blant kjønnene. Det er helt latterlig å skylde på miljøet når kvinner har omsorg og menn skaffer pengene over hele verden. Noe skaper kulturen, og det er biologien (og kulturen, i sin tur, former biologien). Et av Eias poenger er dog litt sært: Når vi tror at alle ikke bare kan, men bør sosialiseres til alt, og det ikke stemmer, ender vi opp med å tvinge mennesker inn i roller de ikke vil ha. Men det har vi da gjort i årtusener. Gener spres seg etter sannsynlighetsmønstre: Det finnes menn som ønsker å ha omsorg, og det finnes kvinner som ønsker å ha økonomisk makt. De tradisjonelle kjønnsrollemønstrene nekter jo slike mennesker å leve ut sine interesser. Det er ikke bra det heller, vel – og vi må vel regne med at dette er mye vanligere? Likestilling er ikke så enkelt som et spørsmål om kjønn.

Eia lykkes i å presentere arv/miljøprobleamtiken som kompleks. Han lykkes i å presentere ei side (den han mener har definisjonsmakta) som ensidig og ei side (de som blir betraktet av journalister og ideologer som kontroversielle) som nyansert. Jeg anbefaler denne episoden fordi den tydelig viser noen av argumentene for at miljø ikke alene kan forklare kjønnsforskjeller, og jeg anbefaler den for de av oss som har kunnskap om sosiobiologi og evolusjonspsykologi fordi den sier noe om hvordan dette kan presenteres.

Men jeg er spent på fortsettelsen. Vil TV-serien fortsette å være mer fokusert på å avlsløre uvitenhet, eller vil den presentere flere og mer pedagogiske forklaringer på hvordan arv og miljø henger sammen? Jeg er spent.

Hva jeg tror er rota til det kontroversielle i «Hjernevask» har jeg diskutert her:

18 thoughts on “Hjernevask 1: Harald Eia som populærvitenskapelig formidler

  1. Lorentzen din arogante tåpe. Tenk at en slik fyr står på noens lønningsliste????? maken til ofentlig avkledning……… Bra jobba Eia

  2. Jeg savnet flere faktorer som burde vært diskutert for å i det minste kunne få et reellt grunnlag for å reflektere over i den første episoden. Først og fremst er det et ensidig fokus på samfunn påvirket av kapitalisme, og forskning gjort innenfor rammen av kapitalistiske samfunn (det både være seg om samfunnet har en sosialistisk profil eller en liberalitisk profil). Påstanden om at siden Norge er et fritt land så får kjønnene leve ut sitt potensialet blir veldig feil også. Ikke fordi at kjønnene nødvendigvis er et produkt av naturen eller samfunnet, men fordi Norge ikke er et fritt land i den egentlig betydningen av frihet. Norge er et kapitalistisk land, hvor sosialisme, sosialdemokratisme eller liberalisme har vært rådene ganske lenge, som så mange andre vestlige land. Dette innebærer en frihet innenfor gitte grenser. Derfor ville det vært interessant å se på hvordan problemstillingene til Eia fremstår i et anarkistisk lys. Forskning, både samfunnsvitenskapelig og biologisk, går ofte i fellen med å bare undersøke kapitalistiske samfunn (det er jo det som er lettest), og veldig mange baserer seg på kvantitativ forskning kun gjort de siste 100 årene, selv om historien viser klare forskjeller i et løp på bare 2500 år. Dette er noen mulige feilkilder både samfunnsvitenskapen og biologien kan møte.

    Simon Baron-Cohens autismeforskning viser at personer med autisme synes ha høyere testosteronverdier, og personer med autisme er derfor sagt å være av den maskuline typen. Denne forskningen hviler Cohen på i dokumentaren som en forklaring på kjønnsforskjeller også. Funn gjort hos de med høye testosteronverdier tilfredstiller annen forskning som sier at autister ikke viser empati i like stor grad. Men det finnes forskning på autisme som viser det motsatte, hvor autister er mer feminine enn andre og har mer empati enn andre. Det er derfor vanskelig å avgjøre om det er høye eller lave testosteron verdier som påvirker kjønnsspesifikk atferd utifra en slik type forskning, hvis den kjønnsspesifikke atferden er medfødt.

    Selv mener jeg at noe ved meg er genetisk, og at andre ting ikke er det. Noe av autismen min er medfødt, men mye av vitenskapen om autisme er basert på sosiale konstruksjoner. Om det er genetisk at jeg som gutt, og autist, lekte med dukker og dukkehus fra tidlig alder og aldri har vært interessert i bil og motor, samt har favorittfargen rosa eller ikke har jeg liten formening om. Men jeg har en hypotese om at det i anarkistiske samfunn (ikke land, det eksisterer vel ikke lenger så) vil gi et forskjellig forskningsutslag enn i kapitalistiske samfunn.

  3. …og slikt passerer åpenbart på NTNU…sier du.

    Hdde Eia enda hatt vett til å tatt seg en tur nord for Oslo så gadde kanskje bildet av norske forskere vært litt mindre pinlig… Lorentzen jobber altså ikke på NTNU…men på UiO.

  4. Du har mange artige og interessante poeng. Eg vil berre få gjera ein merknad: Det treng ikkje vera noko genetisk – eller arvbart, som ein visst seier no om dagen – sjøl om ein eigenskap er medfødd. Miljøpåverknader under svangerskapet lyt òg reknast med.

    Så vidt eg har fått med meg heller undersøkingar (kjem dessverre ikkje heilt i hug om det var dyreforsøk eller statistikk over fostervassprøver frå kvinner) mot at testosteroninnhaldet i fostervatnet på visse stadia i svangerskapet kan vera utslagsgivande for tradisjonelt kjønnsrelaterte eigenskapar. Og da minnest eg at eg las at både dei ho-fostra som hadde fått overdose og underdose av testosteron vart lesber etter kvart. Det vart ikkje nemnt noko om autisme der etter det eg kan erindre, men det du forteller ser jo da ut til å klaffe for hannfostras vedkommande.

    Disclaimer: Det er over ti år sidan eg las dette no. Sikkert mykje meir ny forskning på emnet som har komme i mellomtida.

  5. Eia har vært nord for Oslo. Jeg vet det foregår mye bra på NTNU, har ikke til hensikt å henge ut dem. Har rettet i teksten. Jeg har lang erfaring med hva som passerer på UiO. Jeg beklager til alle som føler eller burde ha følt seg støtt.

  6. Apropos statistikken som liksom skal bevise at lignede yrkes-preferanser på tvers av landegrensene er en indikator på biologi, den samme testen kunne blitt brukt på ulike samfunnslag og blitt brukt som en indikator på at klasseforskjeller også er biologiske.

    Eia, statistikken juger, lærte du ikke noe om det på sko'n eller?

  7. Og den statistikken ga for meg en mulighet om at den faktisk stemte overrens med egne samfunnsvitenskapelige hypoteser; om at jo mer kapitalistisk et samfunn er, jo mer skiller mellom folk er det. Dette innebærer at kjønnene pga mindre frihet (ikke mer som Eia hevder, da friheten er styrt i stor grad av marked, mål og økonomi, og ikke er en reell frihet) blir mer kategorisert og diskriminert. For meg vil det i de samfunn hvor det er mindre kapitalisme slå ut mer likt mellom kjønnene. Og denne statistiskken viste nettopp det.

    Så å bruke statistikken uten fullstendig forskningsbredde skaper lett en felle hvor den kan gi opphav til flere ulike tolkninger (min, din, Eias og sikkert mange flere) som går på tvers av hverandre, og en får ikke noe koherent forskningsgrunnlag å forholde seg til.

  8. Det stemmer at prenatalt miljø også er miljø, men prenatalt miljø kan være arvelig og det kan være påvirket av situasjonen :)

  9. Øh, nei, fordi klasseforskjellene blir mindre jo friere samfunnene er, noe som tyder på at klasseforskjeller i beste fall er svakt biologisk fundert.

  10. jepp, og det finnes også forskning som vier at kjønsforskjeller er svakt biologisk fundert. Som Lorentzen prøver å poengtere i programmet, så blir også biologisk forskning påvirket av hva en leter etter.

    Om en ser på alle omsorgsoppgaver som utføres i et samfunn uavhengig av om det skjer i hjemmet eller via staten/private bedrifter så vil vi nok få et litt annet resultat som kanskje indikerer at des friere et samfunn blir des mindre omsorgsoppgaver er kvinner villige til å ta på i samfunnet som helhet.

  11. Jeg prøvde vel egentlig å si at kvinner faktisk velger bort omsorgsrollen i større grad i Norge enn i andre land om man ser omsorgsarbeidet som blir utført i landet under ett. Altså kvinner har bedre rettigheter for å gjøre som de vil og det fører til økt likestilling, men at statistikk fra arbeidsmarkedet ikke alltid egner seg til å belyse dette.

    Så kan vi vel også diskutere som du muligens fisker etter, hvorvidt vi er frie til å velge noe som helst? Kanskje vi er slaver av sosialisering, eller kanskje vi er slaver av biologi. En av tingene menn og kvinner har til felles som mennesker er evne til å reflektere rundt egne valg og ta ansvar for det de velger.

    En liten tanke, i et distrikt der det plutselig bor veldig få kvinner vil det likevel være behov for "tradisjonelle kvinneyrker" vis versa. Ergo yrker blir utført for at det er behov for dem og ikke fordi vi som urmennesker ble programmert til å vri på skiftnøkler og kjøre trailer. I et slikt samfunn ville nok arbeidsoppgavene som ble utført bli omdefinert språklig for å passe til kjønnsidentitet. DVS det er mandig å jobbe i barnehage fordi mannen biologisk har behov for å beskytte klanens avkom osv. Når vi kommer ut av den vestlige kulturinnflytelsen finner man eksempler på ulik arbeidsfordeling og ulik definering av arbeid.

    altså er jeg prinsipiellt opptatt av valgfrihet, men ellers svært interessert i hvordan arbeidsoppgaver blir definert som kjønnede alt etter som hvem i sammfunnet som utfører det.

  12. Prøver du å si at ikke kvinner har retten til å velge å gjøre hva de vil i dag Martine? Like lite som menn?

  13. Ja, kvinner velger bort omsorgsyrker til fordel for andre yrker hvor man får jobbe med mennesker, som medier og sånt … :) Men fortsatt er det slik at variasjonen i yrkesvalg er _lavere_ i Norge enn i mindre frie land, som er det som er poenget.

    At lokale variasjoner kan føre til at fordelingen blir en annen, er ikke på noen måte noe argument mot at biologi spiller en rolle. Det betyr bare at miljøet også spiller en rolle. Det er bare kjønnsforskerne (så langt) som kan være uenige i dette. Alle andre enn dem mener at både gener og miljø har betydning.

  14. "Men fortsatt er det slik at variasjonen i yrkesvalg er _lavere_ i Norge enn i mindre frie land, som er det som er poenget. "

    Men det er jo ikke det om vi tar med "hjemmeværende på heltid" som et yrkesvalg i de aktuelle landene.

  15. "Noe skaper kulturen, og det er biologien (og kulturen, i sin tur, former biologien)."

    Er dette ditt eller Eias poeng? Det er jo åpenbart bunk siden vi har mange forskjellige kulturer og subkulturer, og flere og mer avgrensede enn biologiske forskjeller er i nærheten av å redegjøre for. De forutgående setningene,
    "Får vi frihet til å velge, så velger vi som vi vil, og da velger vi etter interesser, og de er ikke jevnt fordelt blant kjønnene. Det er helt latterlig å skylde på miljøet når kvinner har omsorg og menn skaffer pengene over hele verden."
    får meg til å anta ironisering, men jeg er usikker. Hvis det er slike argumenter som presenteres synes jeg ikke det er rart sosiologene himler med øynene.

  16. "Noe skaper kulturen, og det er biologien (og kulturen, i sin tur, former biologien)."

    Er dette ditt eller Eias poeng? Det er jo åpenbart bunk siden vi har mange forskjellige kulturer og subkulturer, og flere og mer avgrensede enn biologiske forskjeller er i nærheten av å redegjøre for. De forutgående setningene,
    "Får vi frihet til å velge, så velger vi som vi vil, og da velger vi etter interesser, og de er ikke jevnt fordelt blant kjønnene. Det er helt latterlig å skylde på miljøet når kvinner har omsorg og menn skaffer pengene over hele verden."
    får meg til å anta ironisering, men jeg er usikker. Hvis det er slike argumenter som presenteres synes jeg ikke det er rart sosiologene himler med øynene.

  17. Her tror jeg du er inne på et kjernepunkt Martine. Usikkerheten og mulige andre faktorer som kan påvirke denne type analyser er svært mange. Det som sjokkerer meg er derfor skråsikkerheten mange legger for dagen i disse debattene. Er det noe som er uvitenskapelig så er det den.

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *