Jørn Hurum og formidling av vitenskap II

Jørn Hurum ser ut til å kunne klare å bli paleontologiens første popstjerne. Hvordan? Muligens ved å vite litt om media.

Det er lettere å forandre seg selv enn å forandre resten av verden. Man kunne ønske seg at vitenskapelige funn ble presentert for massene ved at intellektuelt nysgjerrige journalister gjorde sitt ytterste for å presentere funnene og konsekvensene av dem for et kunnskapshungrig publikum. Det skjer faktisk – i tidsskrifter som ingen leser. Skal man nå ut til folk, må man forholde seg til hvordan journalister faktisk jobber.

Journalister vet at den andelen av potensielle lesere som er interessert i innhold ikke er stor nok til at man kan skrive for dem – da forsvinner annonsørene. Journalistens viktigste jobb er å sørge for at innholdet i avisene genererer annonseinntekter. Når en journalist værer en god historie er det fordi den inneholder et poeng og en konflikt. Hva poenget er og hva konflikten består i må formidler ha full kontroll over.

Alle som jobber med kommunikasjon i media vet dette, og særlig alle som har brent seg i media.

Enkelte populærvitenskapelige formidlere blir det ved å jobbe samvittighetsfullt og systematisk med relativt publikumsvennlige ting – og kan antagelig mangle litt forståelse for at når det formidles så lite populærvitenskap generelt som det gjør, er det fordi det er nesten umulig å få formidlet noe på den måten. Noen ytterst, ytterst få har mer flaks enn det som er lov. Resten må være klar over at å nå fram i media vanligvis er forferdelig vanskelig.

Jeg vet ikke om Hurum har spekulert bevisst i dette – at det å presentere Darwinius som noe i nærheten av en missing link ville gi journalistene den konflikten de trengte. Journalistene visste det helt sikkert ikke. Det Hurum har gjort, er å rydde spalteplass til alle verdens paleontologer for å presisere at Ida ikke er The Missing Link og at The Missing Link er en myte, blant annet i Dagbladet, Bergens Tidende, og Aftenposten. PR-verdien må være uvurderlig. Det er bare så genialt. For denne vinklingen skader ikke Hurums anseelse. Det er det bare den promillen av befolkninga som synes fakta er viktig, som tror. Og dem kan man se bort fra i sammenhenger som dette.

Det betyr ikke at jeg som psykolog skal gå ut og si at psykoanalyse virker. Det fungerer ikke slik. Skal det bli medieoppstyr, må det være en passende konflikt inni der som jeg kan kontrollere. Og når jeg finner den, skal jeg bruke den for alt den er verdt!

Hvorfor påstår jeg det ovenstående? Først og fremst fordi jeg har snakket med mange medierådgivere. De har ikke akkurat lagt alen til min respekt for menneskeheten, for å si det sånn – og slett ikke til min respekt for journalister og journalistikk.

4 thoughts on “Jørn Hurum og formidling av vitenskap II

  1. Det er mulig det er en bevisst strategi fra Hurum, men det er uansett farlig å være for fast i sin tro på at man har noen kontroll over medienes (og massenes) behandling av en konflikt.

  2. Det er litt sånn "kids, don't do this at home". Ikke prøv deg på dette hvis du ikke vet hva du gjør. Jeg aner ikke om dette har vært Hurums bevisste strategi, men hvis det er det, er fyren genial.

  3. Jeg har tenkt noe av det samme etterhvert, men med et litt annet fortegn: Han har skapt en genial anledning for andre til å få sagt nettopp det du sier. For en kort tid er folk faktisk opptatt nok av evolusjonsteori til at de kan få noe forklart som de ellers ikke villle fått med seg.

  4. Jeg liker de to innleggene dine om Ida og Hurum, Rolf! Jeg er selv vitenskapsformidler og ser på hele spetakkelet med skrekkblandet fryd. Jeg tror Hurum vet ganske godt hva han driver med, men det er et høyt spill.

    Fra et sekularisert norsk og europeisk synspunkt tror jeg Hurums mediestrategi til syvende og sist vil være positiv. Det jeg er mer usikker på er om han har kalkulert med USAs majoritet av kreasjonister. Så vidt jeg har fått med meg er de i full gang med å godte seg over alle de billige poengene de kan få ut av mediehypen. Spørsmålet er om dette segmentet har stor nok kraft til å få større deler av forskningsmiljøet til å vende seg mot Hurum. Og ville "Ida" klart å rokke ved kreasjonistes fornektelse hvis hun ble presentert på en annen måte? Kanskje kritikken fra kreasjonistene kan gi enda større fokus på evolusjonsteorien blant det segmentet av amerikanerne som er mottakelige for vitenskapelige argumenter?

    Det blir nok både spennende og lærerikt å følge med framover!

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *