Hvorfor næringslivet bør frykte FrPs kulturpolitikk

FrPs kulturpolitikk, som enkelt går ut på at kulturen skal overlates til markedet, vil bidra til utarming av industrien fordi de som legger grunnlaget for rikdommen vår trenger kultur for å holde seg kreative. Ideer kommer ikke av seg sjøl.

Kreativitet handler om å gjøre ting man ikke har gjort før. Det er ikke bare kunstnere som trenger å være kreative – en ingeniør som leverer et nytt produkt til markedet er også kreativ. Kreativitet handler ganske enkelt om å finne på nye løsninger.

Kreativitet er ikke noe mennesker bare har inni seg, kreativitet kommer et sted fra. De mest kreative er de som vet mye om mange forskjellige ting. Et aktvit kulturliv er ei forutsetning for at mennesker skal kunne være kreative. Derfor bør barn tas med på kulturarrangementer, og derfor går voksne på kulturarrangementer.

Kutlrulivet holder ikke seg selv oppe gratis – men nesten. Kulturnæringen er dobbelt så stor som jordbruk og tre ganger så stor som fiskeri – til langt lavere subsidier. De pengene som inveseres i kultur er altså vel investerte penger. Delvis direkte, altså, men også fordi det blant annet er fra mangfoldet i kulturen oppfinnere og utviklere får impulsene sine fra.

Kultur klarer seg ikke uten støtte. Alle de store, klassiske kunstnerne fikk støtte av Kronen, Kirka eller rike privatpersoner. Det er altså feil når det blir hevdet at man ikke trenger dra langt ut av landet for å finne kultur som ikke blir subsidiert til de grader som i Norge. Men kulturnasjonene har fordeler som Norge ikke har. For eksempel et aktivt næringsliv som forstår nytten av å opprettholde produksjonen av kulturell variasjon. Norge har heller ingen kulturelle tradisjoner. Norge har aktive kulturmiljøer og aktive enkeltpersoner, men ingen kultur for å ta vare på eller fremme kultur. Norge har rett og slett ikke den kulturfiffen som FrP påstår at vi har.

FrPs trusel om avvikling av statlig støtte til kultur hadde ikke vært så farlig om Norge hadde vært en kulturnasjon med en sterk privat tradisjon for støtte til kultur. Men Norge er ikke en kulturnasjon og har ikke en sterk privat tradisjon for støtte til kultur, og vil i beste fall bruke lang tid på å få det dersom statlig støtte til kultur avvikles.

Uten støtte til kultur vil kulturindustrien forsvinne, og de rike vil hente sine kulturelle impulser utenfra, mens innovasjon og produktutvikling vil lide fordi det blir langt færre aktiviteter å hente impulser fra for de fleste. Med FrPs kulturpolitikk blir vi ikke bare fattige i ånden.

Vi blir fattige i pungen også.

6 thoughts on “Hvorfor næringslivet bør frykte FrPs kulturpolitikk

  1. Forfriskende! Men du biter deg selv i halen så det synger. Dersom kultur var lønnsomt for verdiskapningen og næringslivet, var det jo nettopp ingen grunn til offentlig subsidiering. Men kanskje er det det likevel, i og med at næringslivet, spesielt på Østlandet, er befolket med kørka ledere som ikke fatter sitt selskaps beste?

    Det blir litt som kongehuset. Vi har alltid hørt at de skaper milliardverdier for landet, og da burde det jo være opplagt at staten ikke trenger å spytte i kassa. Hvorfor skulle staten betale penger for at REC blir søkkrik, når REC kunne ta regninga likevel?

    Når det er nødvendig med subsidier til kunsten, er det jo nettopp fordi den ikke er noen skaper av økonomiske verdier. Hvis kunsten derimot bidrar til økonomisk verdiskapning, bør alle offentlige subsidier straks avskaffes, ettersom enhver næringslivsleder av format selvfølgelig heller vil overta regningen enn å la operaen dø. Man kjøper da tross alt en krone for femti øre, hvis man får tilbudet?

    Hvis kultur er lønnsomt, er det ikke FrP-folk som er dumme, men næringslivet. (Er det Døving/Try som har forfattet denne posten?).

  2. Det er et fantastisk resonnement du kommer med.

    Hvis økonomi var så enkelt at alt som lønte seg ga avkastning der og da, da hadde vi et samfunn med så enkel oversiktlig økonomi at selv FrPs økonomiske politikk ville hatt noe for seg.

  3. Det er et fantastisk resonnement du kommer med.

    Hvis økonomi var så enkelt at alt som lønte seg ga avkastning der og da, da hadde vi et samfunn med så enkel og oversiktlig økonomi at selv FrPs økonomiske politikk ville hatt noe for seg.

  4. Så problemet er altså at næringslivslederne – spesielt i Oslo, hvor operaen befinner seg – er for kortsiktige? Det tror jeg på!

    Det jeg derimot ikke tror på, er den direkte linken mellom kulturtilbud og kreativitet. Man kan faktisk like gjerne argumentere at hvis ingeniørene i Oslo-gryta ikke drev dank i operaen, ville de sitte hjemme og sysle med verdiskapning.

    Poenget mitt er egentlig at man skal kutte de vikarierende argumentene. Jeg liker opera, men dersom man ikke bor i Oslo, er det ganske forståelig at man mener at Oslo-folk burde ha samme vilkår for å dyrke sine lyster som andre – med mindre de vil betale for det.

    Det som kjennetegner kunst, er vel egentlig at det er en skapende aktivitet for dens egen skyld. Kunst er ikke lønnsomt. Kunsten kommer ikke til å bli lønnsom heller, rent generelt. Vi ønsker i alle fall ikke et samfunn hvor det kun er lønnsom kunst som ser dagens lys. Tvert i mot ønsker vi et samfunn hvor folk skaper fordi de har lyst til det – fordi de ikke kan la være.

    Men dermed er det jo ikke sagt at staten skal finansiere kunsten. Det er laget mange gode ting nettopp av fattige kunstnere. Og det er laget en hel det tvilsomt av kunstnere på statsstøtte. Sult er en tilstand som gjør at man trenger et spesielt engasjement for å drive med skapende aktiviteter for deres egen skyld – og som filtrerer bort mye halvhjertet produksjon. Sult foredler kunsten.

    Kort sagt: Kunst er bra, men den er ingen driver for verdiskapningen. Hadde den vært dét, burde den selvfølgelig ha sin obligatoriske plass i alle store selskapers budsjetter. (Diskusjonen er forresten ikke så ulik krigen mellom markedsføringsguttene og økonomiseksjonen. Marketing har jo en lei tendens til å motsette seg ideen om at virkningsfulle ting kan måles).

  5. @Milton: At private bedrifter sponser kunst tror jeg er urealistisk av flere grunner. Jeg kan se for meg at hovedgrunnene er at man ikke har kontroll på utviklingen slik at det like gjerne kommer konkurrenter til gode og at du heller ikke har muligheten til å komme med bestillinger på hva rent konkret du ønsker å få igjen av løsninger.

  6. @Olav Dørum: Interessant tanke. Kunsten er lønnsom totalt sett, men ikke for den enkelte kulturinvestor. Dette kunne i så fall fikses via differensiert bedriftsbeskatning. Hvert distrikts kultursponsing dekkes via skatteseddelen til pågjeldende distrikts næringsliv.

    Jeg tror ikke særlig på ideen, og gjentar at jeg synes at vi skal la de vikarierende argumentene ligge.

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *