Om følelser, hva de er godt for, og hvorfor det er lite hjelp i å snakke om dem.

Betrakt følgende:

  1. Du ser en løve. Du blir redd. Du løper.
  2. Du biter i et fullmodent eple. Det smaker godt.
  3. Du er nødt til å sette deg på kantina sammen med mennesket du har vært betatt av siden semesteret begynte. Du snakker likevel klart mest med vedkommendes atskillig mindre tilrekkende bordkamerat.
  4. Du får i stand en prat med en av dem, og det ender opp på et av rommene med døra låst og gardinene trukket for.
  5. Du har samleie og får orgasme. Det kjennes godt.

Hvorfor?

De fleste psykologer vil si at følelser er signaler til kroppen og/eller sinnet om at noe er farlig, godt, etc., og at det er derfor de er der. Psykologer har dog ikke så lett for å forklare hvorfor vi blir redde for å gjøre ting vi har lyst til: sjekke opp vår hjertes utkårede, ta eksamen, etc.) Noen snakker om angst for avvisning, atter andre snakker om angst for separasjon, andre snakker om fobier, uten at vi helt skjønner hvor det kommer fra. Finnes det ei forklaring som er enklere? Jeg foreslår følgende.

Ja, forklaringa har med evolusjon å gjøre, men den er ikke evolusjonspsykologisk. Evolusjonspsykologi er bare ét av flere perspektiver på psykologi som forholder seg til a) evolusjon, og b) at vi har arvet egenskaper fordi de har hatt overlevelsesverdi.

Ta den første først: Løven. Hvorfor trenger vi bli redde? Vi ser løven, kroppen reagerer og vi blir redde, men hvorfor kan ikke kroppen vår reagere med å løpe med en gang? Hvorfor mellomvariabelen, frykten? Kroppen vet jo at løven er farlig, ellers hadde vi ikke blitt redde; redselen er altså overflødig som signal.

Det som skjer, foreslår jeg, er at kroppen gjør seg i stand til å sloss. Det betyr at enkelte fysiologiske prosesser må gå fortere, og det er kjekt at vi får følelsesmessig beskjed når vi har løpt så langt at kroppen kan ta skade av det. Men alt i alt er ikke redselen nødvendig for at vi skal skjønne at vi skal løpe. Det er ikke det som er dens funksjon. Delvis er den bare der, fordi kroppens indre tilstand er uvanlig; og dels kan frykt som ubehagelig følelse gjøre at vi får en betinget respons mot å dra tilbake dit hvor løven var.

Videre: Eplet som smaker godt er fullt av kjemikalier som setter i gang fysiologiske prosesser. Vi er selektert på at de fysiologiske prosessene som blir satt i gang av fett, sukker, salt og sex er behagelige og fører til at vi oppsøker situasjoner hvor vi opplever de gode følelsene igjen. Kroppen trenger ikke å si fra til sinnet ved følelser om at dette er sunt, kroppen vet det, men de som får smaken øker sannsynligheten til å overleve i miljøer hvor sukker, fett, salt og sex er vanskelig tilgjengelig.

Da vi var jegere og samlere i Afrika i en periode på hundre tusen år var det kamp om partnere. Særlig, er det grunn til å anta, kjempet mennene om kvinnene. Å treffe en pen dame er farlig, hun har garantert rivaler og noen av dem er sannsynligvis sterkere en du. Kroppen gjør seg klar til å sloss (den slutter ikke med det etter tjue tusen år med sivilisasjon), og følelsen er ikke god. Samtidig er du selektert på at å formere deg er noe du vil gjøre fra tid til annen. Så du reduserer risikoen for å bli slått i hjel ved å konsentrere seg om den som er mindre pen. De sterke følelsene er altså først og fremst biprodukt av at kroppen gjør seg klar til å sloss (noen liker de følelsene, de fleste liker dem ikke). Men de fører også til at du blir guidet inn til å søke damer hvor muligheten for å få gevinst er akseptabel i forhold til risikoen for at dine 49 rivaler slår deg i hjel. Det er altså ikke snakk om angst for å lykkes, prestasjonsangst, eller fobi: Disse angstene har ikke overlevelsesverdi. Det som har overlevelsesverdi er at du gjør deg klar til å slåss, og at de fysiologiske effektene som oppstår er ubehagelige hjelper på at du søker å redusere dem.

Du er sjelden så sårbar som under et samleie. Rivalene hennes er ute etter deg, og alle som vil ha noe annet du vil ha, setter også pris på at du er i en sårbar posisjon. De som er sjenerte og gjemmer seg, har økt sannsynlighet for at de overlever akten og produserer avkom.

Dersom dere kommer, er følelsene først og fremst biprodukter av hva som skjer i kroppen. Det skjer ting i kroppen som ikke er vanlig, og det reagerer nervesystemet på. At følelsene er gode, øker sannsynligheten for at du vil gjenta dem. Kroppen din er selektert på å formere seg, så den vil gjøre det selv om det ikke er godt – men at det er godt, øker sannsynligheten for at du vil gjenta det.

Hva har vi forklart nå?

  1. Følelsenes funksjon.
  2. Hvorfor mennesker voldtar uten å føle glede ved det.
  3. Variasjon i seksuell preferanse. Å ha sex med barn, mennesker av samme kjønn, og gjenstander er mye mindre risikabelt.
  4. Hvorfor eksponeringsterapi er den mest effektive formen for terapi for alle psykologiske tilstander med sterke følelsesmessige komponenter.
  5. Hvorfor vi har kjærlighetssorg: Unngå det mennesket. Rivalen din vil drepe deg. Fortsett heller å lete. Veldig sterke følelser kommer av at vi gjør oss i stand til å sloss, og frustrasjonen komer av at vi ikke forstår, siviliserte som vi er, at vi ikke har noen å sloss mot.
  6. At grunnen til at psykoanalyse ikke virker, er at metoden er basert på fullstendig feil premisser fra begynnelsen av, og deretter blir det bare verre.

Eureka!

Hvor kan jeg plukke opp Nobelprisen min?

8 thoughts on “Om følelser, hva de er godt for, og hvorfor det er lite hjelp i å snakke om dem.

  1. Du skriver:
    "Kroppen vet jo at løven er farlig, ellers hadde vi ikke blitt redde; redselen er altså overflødig som signal."

    Og videre:
    "[…]dels kan frykt som ubehagelig følelse gjøre at vi får en betinget respons mot å dra tilbake dit hvor løven var."

    Hvorfor kan vi ikke også i det senere tilfellet si at kroppen vet at den ikke bør gå dit løven var, og at frykten således også i den sammenheng er et overflødig signal?

  2. Er det forresten nødvendig med denne foråndskontrollen av kommmentarer?

  3. Godt poeng.

    Det er mer sannsynlig at de ubehagelige følelsene som oppstår når kroppen oppdager at den er på vei dit løven var kommer av at den gjør seg klar til flukt eller angrep.

  4. Apropos dette med angst: Jeg tror jeg lider av sosial angst — hva kan du anbefale meg som ikke koster skjorta?

  5. Hei,

    Interessant perspektiv på atferd ved valg av partner. Har ikke tenkt på det sånn før.

    I forhold til redsel for løver (eller slanger, edderkopper osv) kan man lure litt på hva vi kommer til å ha fryktreaksjoner for i fremtiden (langt frem, altså, hvis vi fremdeles er her) i og med at det er andre ting som representerer fare for oss nå. Litt lett babling fra min side her ;)

    – Lars-Christian

  6. Vet ikke helt jeg…

    Personlig har det aldri falt meg inn at en pen dame vil by på flere rivaler. Men når jeg går ned i en mørk kjeller tenker jeg veldig ofte på edderkopper. Kan du forklare hvorfor ikke disse rivalene dukker opp i hodet mitt, men bare manifesterer seg i en nervøsitet rundt første kontakt med damen?

    Nervøsiteten når man møter en flottere dame er sterkere enn når man møter en mindre pen dame kommer, tror jeg, ut fra at sjansen for suksess er mindre. Bedre premie (bedre gener etc), men lavere suksessrate.

    Jeg er ikke enig i at det har med sjansen for å utelukkende "tape ansikt" eller videre som mange mener. Lignende følelser oppstår ganske ofte når man ser på ting som ikke påvirker en direkte…Som å se på et gameshow der gjesten har kommet langt og sliter med å svare på et vanskelig spørsmål. Spenningsnivået i kroppen til seeren øker jo vanskeligere oppgavene for gjesten blir.

    Videre har jeg ofte tenkt at nervøsiteten i mange sosiale situasjoner kan ha med å gjøre at man bryter opp status-quo i livet sitt eller situasjonen. Man forandrer situasjonen man er i drastisk (tar kontakt med fremmede f.eks) for å oppnå noe man vil. Kroppen reagerer med nervøsitet/frykt osv, fordi den beveger seg ut på ukjent grunn. Den er ikke vant til dette. "Jeg snakker jo aldri med fremmede!" … Vi er sosiale vesener og har behov for å spille "rollen" vår til det fulle. Og bryte ut av mønsteret er "farlig".

    Jeg mener disse tingene kan bidra til nervøsiteten å ta kontakt med noen man er forelsket i ekstra mye. Man ser for seg at man skal leve livet ut med denne personen, som jo vil være en voldsom forandring av status-quo.

    Tankene om dette har kommet av at jeg kom meg ut av et veldig skadelig forhold. Merkelig nok søker jeg tilbake til den tiden, selv om jeg har vonde følelser om det enda. Det vonde var status-quo, men forandringen var ubehagelig uansett om ting var mye bedre etter bruddet.

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *