Ja, hvem *skal* granske granskerne?

Jeg reagerte også på måten psykiatre kunne forklare Gerd-Liv Valla som både det ene og det andre i rapporter som ble offentlig kjent. Sånn litt midt oppi ungelegging og forbereding av dagen i morgen har jeg med et halvt øye fått med meg deler av en dokumentar på NRK om hvilken makt sakkyndige og granskere kan ha. Dramaturgien og den alvorlige stemmen og kryssklippingen gjør at jeg sliter med å ta programmet helt på alvor, men spørsmålene de stiller er relle nok: hvem skal granske granskerne?

Jeg har lite greie på sånt. Jeg vet lite om hvordan slike granskinger foregår, selv om jeg har vært sakkyndig i retten selv en gang.

Det jeg vet ganske mye om, er hvor sikker en psykolog kan være på vurderinger av en persons eventuelle mentale helbred, og hvilke metoder som er mer eller mindre sikre. Jeg ser at granskere som opptrer på statens vegne bruker metoder (som f.eks. i Bjugn-saken hvor barna ble antatt misbrukt fordi de tegnet strekfigurer med store ører) som savner enhver begrunnelse. Jeg synes psykologene slapp altfor lett unna her – legene som brukte utdaterte metoder fikk hele støyten. Men det ligger også i sakens natur – det er mye lettere å avgjøre om en lege har brukt feil metode enn om en psykolg har gjort det. Medisin er en vitenskap og har krav til vitenskapelighet. Psykologi kan være en vitenskap, men ingen krever at en psykolog holder seg til det som er dokumentert og vitenskapelig begrunnet.

Én ting er de juridiske implikasjonene. Innen juss er det vitkig å finne sannheten. For meg som pskolog er det viktig å skape enighet om en felles historie som er sann, hensiktsmessig og som alle kan være enige om og alle kan leve med. NRK-dokumentaren fokuserte på at den sakkyndige kommer med en dom som er endelig og upåklagelig. Det er såvidt jeg forstår ikke helt sant, uttallelser som har juridiske konskevenser kan påklages i retten, men det krever sitt.

Men det jeg dveler ved, er at det er så mye rart der ute. Bedrifter og Staten kjøper konsulenttjeneser, og de har ikke noen objektiv instans som kan garantere at den sakkyndige gjør sitt beste – altså bruker metoder som er evidenbaserte, vitenskapelig begrunnet, med den nødvendige faglige kunnskap og faglige ydmykhet.

Hva tenker leserne om dette? Føler dere at deres rettssikkerhet er ivaretatt? At det finnes brukbare klageinstanser? Og at det finnes en kompetent klageinstans for, si, ansatte som får fyken etter en mer eller mindre velbegrunnet uttalelse fra en konsulent?

🙂

Print Friendly, PDF & Email

One response to “Ja, hvem *skal* granske granskerne?

  1. Pingback: Fullt Hus » Testing og kompetanse

Leave a Reply