Hva er depresjon?

Folk tenker gjerne på depresjon som det å ha det vondt, være lei seg, tenke triste tanker. Det er i og for seg ikke helt feil – depresjon kan være sånn. Depresjon kan være det å bare, eller nesten bare, føle vondt. Det kan også være å føle ingenting.

Den varianten av depresjon hvor man har det vondt, og som f.eks romantikerne (Shelley, Byron, etc.) skrev så bittert om, er ikke så vanskelig å forstå. Hvis man har det vondt, så merker man det, og man kan snakke med andre om det. Hvis man føler ingenting blir det vanskeligere.

Shakespeare beskriver denne andre formen for depresjon i Hamlet

Det som har skjedd med Hamlet, er at hans far, kongen, er død og hans mor, dronningen, har giftet seg med kongens bror. Det viser seg for Hamlet at faren ikke døde naturlig men ble myrdet av sin bror. Kongebroren, Hamlets onkel, hykleren, har altså begått fratricid1 og regicid2 for selv å bli konge. Men Hamlet kan ikke bevise noe.

Hamlets stefar, hykleren3, sender bud etter to av Hamlets barndomsvenner, Rosencranz og Guildenstern, som skal muntre ham opp litt. Men det spiller ingen rolle hva de gjør – Hamlet blir ikke noe blidere. Han lurer på hvorfor de er kommet, de påstår at de bare stakk innom, liksom, men Hamlet lukter lunta og forteller dem hvorfor kongen har sendt bud etter dem. Og litt til.

I will tell you why. So shall my anticipation prevent your discovery, and your secrecy to the king and queen moult no feather. I have of late—but wherefore I know not—lost all my mirth, forgone all custom of exercises, and indeed it goes so heavily with my disposition that this goodly frame, the earth, seems to me a sterile promontory; this most excellent canopy, the air—look you, this brave o’erhanging firmament, this majestical roof fretted with golden fire—why, it appears no other thing to me than a foul and pestilent congregation of vapors. What a piece of work is a man! How noble in reason, how infinite in faculty! In form and moving how express and admirable! In action how like an angel, in apprehension how like a god! The beauty of the world. The paragon of animals. And yet, to me, what is this quintessence of dust? Man delights not me. No, nor woman neither, though by your smiling you seem to say so.

Hamlet, Act 2, Scene 2

Han vet hva han burde ha følt. Han har innsikt. Han er ikke trist eller lei seg.

Han føler ingenting.

Det er også depresjon. Og den er kanskje den verste, fordi man vet ikke at man er deprimert. 

Mennesker er sosiale vesen. De følelsene vi vet at vi føler, de tankene vi vet at vi tenker, det er de følelsene og tankene det er et poeng i å meddele andre. 

Resten er stillhet.


1Brodermord

2Kongemord

3Hykler

4 thoughts on “Hva er depresjon?

  1. Er det slik at en del (mange?) som definerer seg som deprimert egentlig kan tenkes å ha ganske så vanlige “triste” tanker og følelser, men at de i større grad vektlegger og fokuserer på disse tankene enn andre som ikke definerer seg som deprimert? De tror kanskje at tankene og følelsene er uvanlige og unormale, og dermed definerer de seg som deprimerte? Dette skaper kanskje en vond sirkel.

    Invalid resonnering, eller kan det være noe i dette?

  2. Jeg tror du har et godt poeng.

    Det er en vanskelig balansegang. På den ene siden er depresjon alvorlig og må tas på alvor. På den annen side skal man ikke dramatisere det å ha en nedtur en gang i blant, eller det å være menneske.

  3. Ok. Med det som bakteppe, hvordan kan man nærme seg denne problemstillingen? Er det et poeng å f.eks lære personen at det å ha “syke” og triste tanker og følelser både er vanlig og ufarlig, før man så setter i gang med å se på hva som opprettholder de uønskede tankene og følelsene (eller atferden, som det vel egentlig er)? Eller er dette en blindvei? Kanskje vanskelig å nå gjennom med dette, spesielt til svært deprimerte?

  4. Det er en vanskelig balansekunst å godta at av og til er dager tunge, og at det ikke er et problem før for mange dager blir for tunge …

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *