Om Anders Behring Breivik (II): Hva vil det si å være gal?

Klokka 13 i dag blir det offentliggjort om Anders Behring Breivik er strafferettslig tilregnelig eller ikke.

Det er en del ting jeg lurer på i denne saken.

Såvidt jeg forstår juristene, er man ikke strafferettslig tilregnelig dersom man er sinnssyk (På fagpsråket heter det psykotisk. Det er omtrent det samme).

Til å begynne med var det en del skriverier om hva han feilte, og det ble forerslått narcissistisk personlighetsforstyrrelse. Noe jeg synes høres veldig rart ut, av mange grunner. Narcissister er veldig glade i seg selv, men det er sjelden de tar livet av folk .På den annen side er det rent generelt sjelden at noen tar livet av folk.

Men folk snakker om det de har hørt om, og folk har har hørt om narcissister og psykopater. Det er godt at folk etterhvert har fått høre om flere diagnoser enn dét. Det var litt det som var poenget med forrige blogginnlegg i denne serien – å gjøre folk oppmerksom på at det finnes mange diagnoser. Mange måter å være utenfor på. Mange av dem er dårlig forstått.

Den biten jeg ikke skjønner, er dette:

Psykotiske har en sterkt forvrengt virkelighetsoppfatning. De ser syner, de hører stemmer. De kan ikke straffes.

Hvorfor ikke? De kan lære. I fengselet skal forbryteren lære seg å bli et bedre menneske. Det er ikke noe problem å designe fengsler hvor psykotikere lærer. Det finnes alvorlige personlighetsforstyrrelser hvor folk ikke lærer, men det fritar ikke for straff.

Noe er pussig.

3 thoughts on “Om Anders Behring Breivik (II): Hva vil det si å være gal?

  1. Hva er den praktiske forskjellen på et "designet fengsel der den psykotiske forbryteren skal lære" og "tvunget psykisk helsevern i en lukket institusjon" ?

  2. Helt seriøst ligger forskjellen i rammene rundt hvordan han skal gjøres til et bedre menneske. For folk flest er han holdt unna samfunnet i begge sammenhenger, så for dem spiller det liten rolle.

  3. Ok. Så helt seriøst svar på ditt spørsmål da:

    En forutsetning for å kunne straffes, er at du gjorde noe klanderverdig, noe som du visste eller burde vite at ikke var akseptabelt. Barn kan også lære, men straffes like fullt ikke med fengsel eller tilsvarende.

    Har du vrangforestillinger som innebærer at dine handlinger var rimelige eller kanskje til og med nødvendige, sett fra innsiden av ditt hode, så kan du heller ikke se at det du gjorde var klanderverdig.

    At gale er unntatt fra vanlig straff er et prinsipp som har eksistert i alle fall bak til kong Hammurabi i Babylon.

    I en del land, kan en tiltalt ikke regnes som utilregnelig uten at han selv samtykker til dette, det gjelder såvidt jeg forstår blant annet for USA. (virker dog noe merkelig på meg – dersom en person er utilregnelig, kan han vel være det også når det gjelder å ta stilling til om han selv er utilregnelig eller ikke)

    I praksis finnes det selvsagt gråsoner, tror ikke det er mulig å trekke helt krystallklare linjer rundt *nøyaktig* hvor grensen går for hvem som er, og hvem som ikke er tilregnelig.

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *