Forskning på evolusjonspsykologi har ikke politisk relevans.

I Aftenposten for 2009-08-07 hevder doktorgradsstipendiat Jon Arnstein Olsen at den intellektuelle venstresiden taper på å hevde at forskning på evolusjonspsykologi er uten politisk relevans. Det er mulig det stemmer, men har forskning på evolusjonspsykologi politisk relevans?

Evolusjonspsykologien søker, ifølge Wikipedia, å forklare psykologiske trekk, som hukommelse, oppftattelse og språk, som funksjonelle produkter av naturlig utvalg. Det er vel og bra. De er ikke de første som har gjort det: Her er et forslag fra 1974 om hvorfor skilpadder svømmer 2000 kilometer fra Brasil til Ascension Island:

That the turtles which swim between Brazil and Ascension Island, now a distance of 2,000 kilometers, may, before the spreading of the sea floor, have gone only a short distance (SN: 5/25/74, p. 334) was pointed out by Ronald Fraser in The Habitable Earth, published in 1964. That the spreading of the floor may have “shaped” phylogenic behavior through a program of gradually increasing distances was suggested in my Contingecies of Reinforcement: A Theoretical Analysis, published in 1969 in the following passage: …

Skinner, BF (1974) Life and the Spreading Sea Science News 105(26) pp 41

Evolusjonspsykologi er mye rart, men er det noe den ikke er, så er det preskriptiv. Steve Jones skriver i The Language of the Genes at genene våre forteller oss hva vi har vært, men ikke hva vi er. Kultur er en interaksjon mellom biologi og omgivelser, men hvilke kulturelle uttrykk genene våre gir oss er et resultat av en historie som vi slett ikke har full oversikt over. Som Ben Goldacre skriver:

I want you to know that I love evolutionary psychologists, because the ideas, like “girls prefer pink because they need to be better at hunting berries” are so much fun. Sure there are problems, like, we don’t know a lot about life in the pleistocene period through which humans evolved; their claims sound a bit like “just so” stories, relying on their own internal, circular logic; the existing evidence for genetic influence on behaviour, emotion, and cognition, is coarse; they only pick the behaviours which they think they can explain while leaving the rest; and they get themselves in massive trouble as soon as they go beyond examining broad categories of human behaviors across societies and cultures, becoming crassly ethnocentric. But that doesn’t stop me enjoying their ideas.

Goldacre, Ben (2007) The Guardian

Evolusjonspsykologi baserer seg på at også psykologiske trekk selekteres ved at mennesker som har gunstige trekk overlever og fører genene sine videre til neste generasjon. Evolusjon virker fortsatt: Det du har av ønsker, drømmer, håp og mulighet til å realisere dem ligger i biologien din. Du kan overstyre biologiske impulser: Vi er f.eks. født slik at vi naturlig oppsøker sex, sukker, salt og fett; vi er også født slik at vi lærer av egen og andres erfaring; og vi er født slik at vi bygger strategier for å overleve. Derfor skaper vi kulturer for å kontrollere fedme, hjerte/karsykdommer, overbefolkning, kjønnssykdomer og andre ting som noen av de medfødte tilbøyelighetene våre fører til dersom vi ikke holder dem i sjakk. Men dette betyr ikke at vi overstyrer evolusjonen: Evolusjonen har skapt både vår tendens til å ødelegge oss og vår tendens til å hindre oss i å ødelegge oss.

Og det er ikke på noen måte tilfeldig om vi får barn og hvem vi får barn med.

Det store problemet med å ta evolusjonspsykologi inn i politkk er at evolusjonspsykologien ikke sier noe om hva som er lurt. Hvilke ønsker vi har er et resultat av evolusjon kombinert med historiske tilfeldigheter som har ført til den kulturen vi har. Å la evolusjonspsykologiske funn påvirke avgjørelsene våre er å se bort fra kultur. Det er f.eks. slik at mennesker søker hevn. Dette har funnet kulturelt uttrykk som spenner fra blodhevn via erstatning for «punitive damages» til voldsoffererstatning. Forskjellige kulturelle tradisjoner og praksiser har ført til forskjellig behov for hevn og forskjellige måter å få det på. Å ta hensyn til behov for hevn kan bety alt fra å legalisere blodhevn, hvis man ønsker et samfunn som ordner opp med blod og ære – til å lære de etterlatte etter et drap å leve med sorgen, hvis man ønsker et samfunn som er mest fokusert på kos. Selv vil jeg helst ha det siste. Hvilken betyndning har evolusjonspsykologien her? Ingen.

Vi trenger ikke evolusjonspsykologi for å vite at mennesker søker hevn. Vi trenger ikke evolusjonspsykologi for vite at mennesker dekker dette behovet på ulike måter. Vi trenger ikke evolusjonspsykologi for å diskutere om vi vil ha et samfunn hvor vi ordner opp med blod og ære eller ikke. Og vi trenger ikke evolusjonspsykologi for å finne, evaluere og avgjøre hvilke metoder vi skal bruke for å håndtere menneskers behov for hevn. Det vi trenger til dette er empirisk vitenskap. Det er det vi må ha mer av.

Hvem er det som trenger evolusjonspsykologi, da? Jo, det er de som jobber med å finne ut hva vi er og hvordan vi ble det. Evolusjonspsykologi er genialt til å stille hypoteser. Evolusjonspsykologien begynte (fritt etter hukommelsen fra samtaler med studenter) ved at psykologene ble lei av at de alltid bare fant egenskaper menn var best i når de studerte forskjell mellom kjønn. Menn løper fortere og hopper høyere og kaster lengre og bærer tyngre enn kvinner. Det forskerne gjorde var å sette seg ned og spørre seg: Hva kan kvinner være selektert til å være bedre i enn menn? Dermed ble det funnet massevis av ting kvinner fikser bedre enn menn: Alt som har å gjøre med å ta vare på hus og barn, og som ikke har å gjøre med å skaffe mat til dem.

Alt dette er såklart diskutabelt. Gener følger ikke kjønn annet enn statistisk, så du finner kvinner som er bedre jegere enn de fleste menn, og menn som er bedre til å passe hus og barn enn de fleste kvinner. I gjennomsnitt er det antagelig flest kvinner som håndterer de ivaretakende tingende best, og flest menn som håndterer det å skaffe forråd best. Av dette følger det naturligvis ikke at alle menn skal jobbe og alle kvinner være hjemme. Av dette følger det at det blir antagelig sånn. Men hvordan kan vi finne ut om et bestemt menneske passer best til en bestemt oppgave? Jo, ved å prøve og se. Kjønnet gir bare en statistisk sannsynlighet, ikke noe annet. Evolusjonspsykologien gir verdifulle innspill til hva det er verd å undersøke, og hvordan resultatene skal tolkes. Men man må prøve og se i alle tilfeller uansett. Evolusjonspsykologien gir bedre spørsmål, men ikke bedre svar.

Derfor er ikke evolusjonspsykologi politisk relevant, annet enn for å skåre retoriske poeng. Men det er sikkert verdifullt for politikerne.

7 thoughts on “Forskning på evolusjonspsykologi har ikke politisk relevans.

  1. Har det ikke politisk relevans om et samfunnstrekk er biologisk eller innlært? Innlærte ting kan avlæres eller hvertfall hindres å gå videre til neste generasjon, biologiske ting ikke så (med mindre en ønsker å gå drastisk til verks).

    "Men hvordan kan vi finne ut om et bestemt menneske passer best til en bestemt oppgave? Jo, ved å prøve og se."

    Men når individet ikke lykkes, hva gjør en så? Konkluderer med at en ikke har gjort opplæringen god nok, eller at mennesket ikke var egnet? Ideen om mennesket som et tabula rasa medførerer uunngåelig den førstnevnte konklusjonen. Og det er der det biologiske aspektet kan hjelpe oss med å se klarere og tenke riktigere. Ikke direkte i policy-making, men i å avfeie visse av de enkleste, simpleste, men dog (noe) innflytelsesrike ideologene, f.eks. gammelskolefeministene (som ikke nødvendigvis er gamle).

  2. Det har nok politisk relevant at folk _tror_ at det spiller en rolle om et samfunnstrekk (du mener atferdstrekk?) er biologisk eller innlært, for det gjør det ikke.

    Det er ikke noen sammenheng mellom hvor arvbart et trekk er, og hvor lett det er å endre. Hvis du vil vite hvor lett det er å endre et trekk, finnes det en måte å gjøre det på, den kan grovt reduseres til to trinn:

    1. Prøve.
    2. Se.

    Det finnes teori og forskning som kan brukes til å vurdere (altså prøve og se) om et bestemt individ passer til noe. IQ-skårer og personlighetstrekk kan si noe om et individ passer best til regnskapsfører eller lærer. Man kan altså gi folk en test (som en slags prøve), og så se hva resultatet blir. Det finnes etterhvert ganske mye kunnskap her.

    Men man trenger ikke kunne noe om evolusjonspsykologi for å dra nytte av denne kunnskapen, så nei, jeg er ikke enig.

    Det er forresten ingen innen vitenskapen som tror at mennesker er tabula rasa. At mennesker med ideologiske agendaer har stilt seg utenfor vitenskapen og hevdet dette er beklagelig, men ikke noe man uten videre kan klandre vitenskapen for. Ikke engang de britiske empirikerne var fremmed for at det er forskjell på tavler, at vi kommer til verden uten erfaringer og at alt er lært betyr ikke at det er forskjell på hvordan og hvor raskt man lærer.

  3. Det har nok politisk relevant at folk tror at det spiller en rolle om et samfunnstrekk (du mener atferdstrekk?) er biologisk eller innlært, for det gjør det ikke.

    Det er ikke noen sammenheng mellom hvor arvbart et trekk er, og hvor lett det er å endre. Hvis du vil vite hvor lett det er å endre et trekk, finnes det en måte å gjøre det på, den kan grovt reduseres til to trinn:

    1. Prøve.
    2. Se.

    Det finnes teori og forskning som kan brukes til å vurdere (altså prøve og se) om et bestemt individ passer til noe. IQ-skårer og personlighetstrekk kan si noe om et individ passer best til regnskapsfører eller lærer. Man kan altså gi folk en test (som en slags prøve), og så se hva resultatet blir. Det finnes etterhvert ganske mye kunnskap her.

    Men man trenger ikke kunne noe om evolusjonspsykologi for å dra nytte av denne kunnskapen, så nei, jeg er ikke enig.

    Det er forresten ingen innen vitenskapen som tror at mennesker er tabula rasa. At mennesker med ideologiske agendaer har stilt seg utenfor vitenskapen og hevdet dette er beklagelig, men ikke noe man uten videre kan klandre vitenskapen for. Ikke engang de britiske empirikerne var fremmed for at det er forskjell på tavler, at vi kommer til verden uten erfaringer og at alt er lært betyr ikke at det er forskjell på hvordan og hvor raskt man lærer.

  4. "hvis man ønsker et samfunn som er mest fokusert på kos"

    Haha, godt sagt. Denne bloggen virket veldig spennende for en førsteårs psykologistudent, nå havner du i rss-feeden min. Ha en fin kveld :)

  5. Men hvorfor er det viktig for deg at det skal være tyst om den evolusjonære forklaringen på forskjeller? Du har naturligvis rett i at selve forklaringen ikke har direkte politisk relevans, men til gjengjeld virker det ikke som noe stort poeng. Forskjellene har eller kan ha relevans, spesielt som et poeng all den tid det finnes en del strømninger som baserer seg på at slikt ikke finnes. Jeg snakker om og klandrer da ikke vitenskapen, jeg nevnte f.eks. gammelskolefeministene.

    Av ren interesse, forresten, hva slags prøver er det som kan gi svar på hva slags yrke en egner seg til, og er slikt tilgjengelig for folk flest uten å betale en heftig sum? Da jeg gikk ut fra videregående tok vi noen tester ulike steder, men de var stort sett av typen "Liker du tall? Interessert i økonomi? Du egner deg til å bli økonom". De ga ikke grunnlag for grensesprengende innsikt, akkurat.

  6. Det er ikke på noen måte viktig for meg at det skal være tyst om noe som helst. Jeg mener bare at det finnes viktigere ting for politikere å være opptatt av enn teoretiske modeller uten klare praktiske konsekvenser.

    Jeg vet ikke hvor mange gammelskolefeminister det finnes igjen. Finnes det mange nok i poitikken til at de har noen betydning? Vil det spille noen rolle for dem hva politikerne tror?

    Vi vet svært godt at enkelte egenskaper er skjevt fordelt mellom kjønnene. Vi vet også at det finnes nok av mennesker som ikke er som gjennomsnittet. Er det noe poeng i å formidle dette til politikere som ikke vet hva et gjennomsnitt er, langt mindre et standardavvik? Er det ikke lurt å lære dem grunnleggende sannsynlighetsregning før de lærer noe såpass komplisert som forskning som forutsetter at man behersker avanserte statistiske modeller og begreper?

    Politikere trenger ikke vite mer enn at dette eller dette er det forferdelig vanskelig å endre, og vi har prøvd på alle mulige måter.

    En politiker som tror at det må være like mange kvinnelige som mannlige ledere for at det skal være rettferdig, vil ikke skifte mening av å få høre at for to hundre tusen år siden jaktet menn mens kvinner passet barn, og dette har formet oss. Jeg tror ikke noe annet vil virke enn å kvotere inn kvinnelige ledere i noen år og så se hva som skjer. Evolusjonen forteller oss fint lite om hva som vil skje, i og med at vi ikke lenger er jegere og samlere på slettene i Afrika, og våre genetiske uttrykk selekteres av prosesser vi på langt nær forstår. Det trengs forskning på hva som skjer når ting blir gjort. Evolusjon er nyttig for forskere som skal velge hvilke programmer man bør videre med.

    Forskjeller mellom mennesker har et utall opphav og et utall forklaringer. Likheter mellom søsken skyldes i hovedsak gener, forskjeller mellom søsken skyldes i hovedsak forskjellige erfaringer. Vi vet ikke så veldig mye om hva slags erfaringer som skal til for å styre atferd i bestemte retninger.

  7. Det koster vel 4-5000 kroner å bli analysert dersom det skal gjøres skikkelig. Jeg tester hovedsakelig mennesker til stillinger på relativt høyt nivå, de har bestemt seg for hva de passer til for lenge siden.

    Jeg mener Hogans testbatteri er egnet til dette, utfra den forskningen jeg har lest. Den selges av Assessio (http://www.assessio.no). Jeg vet ikke om noen som er sertifisert på den, men det gjør sikkert de.

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *