Vi er ikke så tolerante, noen av oss

I innvandringsdebatten, polarisert som den er, har de to sidene én ting felles: Ingen av sidene vil rent faktisk ha kulturell berikelse.

Det er mange syn på på innvandring, men de fleste som har meninger bør kunne kjenne seg igjen i ei av følgende to grupper, og la oss for nøytralitetens skyld bare betegne dem med bokstaver:

H: Er mot innvandring og vil ikke ha innvandrernes kultur.
V: Er for innvandring men vil ikke ha innvandrernes kultur.

H stemmer konservativt, er tilhenger av norske verdier og norsk kultur (men hvorfor de beskytter den er vanskelig å si i og med at de ikke bruker den). V synes at de er intolerante og fordomsfulle.

V stemmer radikalt eller i det minste ikke konservativt, kan ha et apologetisk forhold til norsk kultur (vi blir feite på de fattiges brød), men bruker norsk kultur (leser bøker, hører på norsk musikk). H synes at de er naive og virkelighetsfjerne.

Ingen av dem vil ha kulturen til ikke-vestlige utlendinger hit.

For mens H tror at ikke-vestlige utlendinger har en kultur som vi ikke vil ha, er V optimistiske og mener at kulturen deres ligner med på vår enn H vil ha det til, og at det uansett er mulig å få dem til å bli som oss. Men begge er rørende enige om at det beste er at de ikke-vestlige utlendingene blir som oss. H vil ikke ha kulturen deres i det hele tatt, mens V vil ha musikken, maten, dansene, litteraturen, men verken de holdningene de har til kvinner, homofile, vantro, menneskerettigheter eller de andre holdningene H sier at de har.

Så hvor er berikelsen hen?  Hvilke toneangivende nordmenn står på barrikadene og har konkrete eksempler på ikke-vestlige verdier som er positive og som ikke-vestlig innvandring bringer med seg hit til landet?

Ingen jeg vet om. Bevis gjerne at jeg tar feil.

8 thoughts on “Vi er ikke så tolerante, noen av oss

  1. Mnja… kjenner meg ikke helt igjen i noen av de, da fordi jeg gjerne vil ha mer fremmed kultur. Men det er ikke det samme som at jeg må være deltager eller utøver av den kulturen.

    For å eksemplifisere:

    Jeg bruker ofte å gå fra Ensjø og ned til sentrum i Oslo. Da passerer jeg flere områder som er tydelig preget av de som bor der, og finner det inspirerende. Jeg har forståelse for at fremmede som kommer til Norge ønsker å bo sammen med andre fra samme kultur, og deres utøvelse av kulturen kan være med på å berike meg. Det er ikke det samme som en aksept for de negative konsekvensene med ghetto-dannelser (kriminalitet o.l.), men riktig løsning er ikke nødvendigvis å spre fremmedkulturelle til alle avkroker av landet vårt.

    Og hva er "vår kultur" om ikke et resultat av langvarige påvirkning av andre kulturer? Og hvorfor skulle vi plutselig stoppe denne endringen nå? Ville det ikke vært bedre for oss om vi lot endringene skje naturlig uten å lage så mye fuzz ut av det?

    For et års tid siden så jeg noen som brukte en hvit hijab sammen med bunaden, og synes det var en veldig pen kombinasjon. Apropos det… nå er det vel like før det braker løst med debatter omkring hva man skal tillate av flagg og folkedrakter i 17. mai toget… *sukk*

  2. Kulturen "deres" (antar du snakker om ikke-vestlige innvandrere fra landsbygda) er ca. som vår var for noen hundre år siden, de er som de fleste andre primitive kulturer opphengt i religion, liker å begrense andres (spesielt kvinners) frihet osv.

    Så, den kulturen vil jeg ikke ha nei, jeg foretrekker framtiden framfor fortiden i grunnen. Norske intellektuelle, som deg, burde slutte å forsøke å være så innmari begeistret for alt som går på tvers av deres egne verdier, å ikke forsøke å utbre det man selv tror er riktig er umoralsk.

    Men jeg vil gjerne ha maten deres og annet snacks da. De må gjerne komme hit, men det er vi som har rett angående hvilke verdier som er riktige, og de får bare se til å tilpasse seg nåtiden.

  3. Hva med AP, SP, V, KrF og SV?

    Jeg savner noen strukturerte holdninger til hvilke sider av innvandreres kultur man skal akteptere, og hvilke man skal bekjempe.

    Er det ikke litt morsomt at man på den ene siden tilsynelatende ikke kan få gjort nok for å ramme kirka, mens man samtidig har et nesten uforbeholdent knefall for de mest bakstreverske mullaer, fordi aksept av religiøst betingede forbud og påbud visstnok skal være spesielt tolerant. Man skal kunne unnskylde en hvilken som helst praksis som er religiøst betinget – under forutsetning av at den ikke er kristen.

    Det er derfor at Sarons dal, Troens bevis, Indremisjonen og hva de nå ikke måtte hete alle sammen, bør kontrolleres og styres, mens det er en menneskerett at muslimer får gi uttrykk for og praktisere stadig mer kvinnefiendtlige holdninger.

    Så kom igjen, fortell oss hva det er dere VIL og hva dere IKKE VIL tolerere. Eller skal alt fortsette å være en grøt uten annet innhold enn opposisjon til høyresiden i politikken – samtidig med at man i sitt eget privatliv gir blendahvit en ny standard. Mine barn i en innvandrertung skole??? Never! Ansette en kurder? Hvem? Jeg????

    Venstreføløyen vil heller ikke ha noe "fargerikt fellesskap", egentlig. Tonen later til å være at "dersom vi føler oss som bedre mennesker ved å late som om – og i tillegg vinner stemmer på det – så kan vi da godt det".

  4. Slik jeg ser det er all kulturberikelse positivt, forutsatt at den nye kulturen har internert de lover og regler som utgjør fundamentet i vårt normsett, og at det ikke medfører at vi bryter våre prinsipper om likeverd og demokrati.

  5. Den sosiologiske definisjonen av kultur jeg lærte på Blindern var at vkultur var det sett av verdier, normer og forventninger som overføres fra en generasjon til den neste i modifisert form. Det vil si at norsk kultur er noe som forandrer seg fra generasjon til generasjon. Jeg kan ikke forlange å drive med hvalfangst selv om far gjorde det. I steden ble jeg familiens første med eksamen artium. Ingen av oss som lever i dag har noen kontroll med hva slags norsk kultur neste generasjon vil overføre til sine barn. Sannsynligvis vil den inneholde elementer fra flertallet av de gruppene som bor i Norge. Tilbake til spørsmålet bloggeier stilte.

    Amerikanere og briter er blant de gruppene som har innvandret til Norge. Selv leser jeg mer amerikansk og britisk science fiction enn norsk og de fleste krimseriene jeg ser på er også fra disse landene. Jeg er likevel skeptisk til amerikansk våpenkultur og britiske klasseskiller.
    De siste årene har svenskene tatt over. Jeg er imponert over hvor flinke svenskene er til å lage kriminalfilmer og er også sympatisk til svensk sild. Derimot er jeg skeptisk til deres St Hans feiring med reising av en symbolsk penis i en sympolsk vagina mens man dansere, drikker hjembrent og spiller trekkspillmusikk.
    En fjerde gruppe innvandrere er danskene. At de drikker på jobben er ikke bra, men smørrebrød kan de lage.
    Tyrkerne har også gitt oss mye. Kebab, kalkunpålegg, men forakten for etniske minoriteter som kurdere er fæl og kurdisk folkedans kjedelig. Prøv en folkedansfestival i kebaens hjemby Bursa, så forstår du hva jeg mener.
    Jeg respekterer også pakistaneres innføring av halakjøtt, respekt for eldre og skepsis til alkhohol. Derimot er heller ikke deres folkedans noe å skryte av eller ikke fundamentalistisk islam.
    Hollendere er en økende gruppe. De flykter fra Europas mest asfalterte land til norske utkanter og skaper nytt liv i mange fraflyttingskommuner. Jeg har spesiel respekt for deres kosthold. Amsterdam har flere vegetarfastfoodsteder enn hamburger og pommes frittes barer.

  6. V vil ha musikken, maten, dansene, litteraturen, men verken de holdningene de har til kvinner, homofile, vantro, menneskerettigheter …

    Er ikke det en berikelse da ? Ny mat, litteratur, og dans ?

    Det er ikke en uttømmende liste over berikelser jeg gjerne vil ha, men det er da en start.

    Ser ikke noe poeng i å være kultur-relativist, så jeg er enig med både V og H i at det også finnes momenter i endel innvandrerkulturer som vi IKKE vil ha. Er det galt ? Må vi like *alle* sider ved t.d. Iransk kultur ?

  7. Det kulturelle mangfoldet gir oss mange gevinster som nevnt ovenfor her, men tør vi og kan vi være tydelige på hva vi ikke vil ha? Vi vil jo ikke fremstå som intolerante….

    Det er jo et aldri så lite paradoks at vi legger ned *vår egen* religion og dyrker frem er annen religion som inneholder kulturelle dimensjoner de fleste av oss tar sterk avstand fra. Misforstå meg rett, men vi tør og kan være negativ til *vår egen* religion, men ikke andres, selv om vi vet at den er en mye mer gjenomgripende identitetsbærer enn den religionen vi kan relatere til våre egne lover og regler.

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *