Hva slags personlighet er skolen til for?

Vi snakker om personlighet når vi snakker om hvordan mennesker varierer i hvordan de forholder seg til oppgaver og til andre mennesker. Siden ca. 1990 har «De fem store» vært den beskrivelsen av personlighet som blir brukt av forskere som studerer personlighet.

Blant ting som har vært diskutert er om personlighet bør beskrives som typer (altså at mennesker kan være eksempler på ferdig definerte kategorier), eller om personlighet bør beskrives som trekk. I våre dager ser det ut til at de fleste er enige om at trekk er det som bør gjelde.

Nå viser det seg at det er sammenheng mellom personlighet og trivsel, og at hvis personligheten ikke passer til miljøet, kan det bli vanskelig å holde motivasjonen oppe. Så hva slags personlighet trives i skolen? De fem store er typisk

Faktor Lav Høy
Styrke Gjør lite av seg Gjør mye av seg
Varme Lite opptatt av følelser og verdier Svært opptatt av følelser og verdier
Kontroll Spontan, impulsiv Ryddig, samvittighetsfull
Følelsesmessig stabilitet Bekymrer seg Regner med at ting går bra
Åpenhet Jordnær, opptatt av her og nå Drømmende, opptatt av muligheter

Hva slags personlighet legger skolen opp til at skal trives, da?

Faktor Skolen Høy eller lav?
Styrke Skal vise engasjement i timen, være aktiv i sport Høy
Varme Skal være opptatt av samfunn og kultur, helst ikke være opptatt av realfag Høy
Kontroll Elevene blir ikke på noen måte kurset i å holde orden, meningen at man skal kunn det fra før Høy
Følelsesmessig stabilitet Lærere har ingen oversikt over hvem som mobbes, mobber gjerne svake/mistilpassede elever selv Høy
Åpenhet Man får karakterer basert på hvor flink man er til å gjenfortelle fakta Lav

Andre opplever det nok annerledes. Denne gjennomgåelsen er ekstremt enkel, tester som viser hvor en sjøl ligger i forhold til de fem store har typisk massevis av spørsmål. Men noe som hadde vært kult var å lage en sånn test for skolen også – altså at elevene fylte ut et spørreskjema som viste hvilken personlighet skolen har. Det kunne sagt noe om hva slags personlighet skolen oppmuntrer, og kanskje også noe om hvordan forksjellige personligheter oppfatter skolen.

3 thoughts on “Hva slags personlighet er skolen til for?

  1. Hvis _skolen_ har en personlighet, ville jeg gå sterkt inn for teorier om splittet personlighet.

    Jeg finner også “designet” ditt nokså meningsløst. Derimot, å personlighetsteste et utvalg elever, samt å undersøke trivselsfaktorer hos samme elever, kunne være interessant.

    Jeg er redd for at det du da ville finne er at “middels” skåre på de forskjellige trekkene ville være det mest sannsynlige resultatet, med unntak av den første, styrke.

    Dette utsagnet: “Elevene blir ikke på noen måte kurset i å holde orden, meningen at man skal kunn det fra før,” ville vel fått min søster, som har vært småskolelærer i rundt 40 år til å … tja, noe mellom å le hysterisk eller bli skikkelig sinna.

    Dette: “Lærere har ingen oversikt over hvem som mobbes, mobber gjerne svake/mistilpassede elever selv,” ja slike lærere finnes. Det er en skandale at slike lærere får lov til å fortsette, år etter år etter år. Men som en generell påstand, sorry, det er fjernt fra hva som skjer i en vanlig norsk skole.

    Og denne: “Man får karakterer basert på hvor flink man er til å gjenfortelle fakta,” er interessant, fordi noen av oss da tenker tilbake til karakterdebatten på 70-tallet (og deromkring). Det ble da vist med all mulig klarhet at karaktersetting er en subjektiv prosess, helt opp på universitetsnivå.

  2. Hei Rolf,

    Bruk av personlighetstesting i skolesammenheng tror jeg ville vært veldig interessant hvis vi kunne tilrettelegge undervisning ut ifra resultatene også. Det er noe med dette at mennesker lærer best på ulike måter, og kanskje dette kunne hjelpe til med en tilnærming som kunne fungere bedre for de enkelte elevene. I realiteten er kanskje dette mye å be om, og det vil nok kreve en ganske mye større lærerstab.

    Ved å gjøre en undersøkelse på personlighet og samtidig måle mot karakterer ville det vært meget interessant å se om det er gitte personlighetsprofiler som passer best for skoletilnærmingen (i den grad man kan si noe sånt), og hvilke profiler som passer minst.

    – Lars-Christian Elvenes

  3. Hei Rolf,

    I motivasjonsforskning er det vanlig å justere resultatene mot de fem store, noe som gir resultatene en mye høyere forklaringsverdi enn ellers. Problemet nå er å få motivasjonsforskerne, politikerne og lærerne til å snakke sammen…

    – Kjetil

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *